Få tilsendt en kodet krystall som hjelper deg

Hei

Jeg har bestemt meg for å tilby kodet krystaller! Jeg elsker å jobbe med krystaller. De er som små vesner som kan holde energi som hjelper deg. Det jeg kan gjøre for deg er å fylle en liten krystall med en guide, en energi, en kode som gir deg det du trenger for å komme videre. Hvis du har noe du synes er vanskelig og trenger støtte og hjelp til, si i fra så skal jeg lage en til deg!

Det du gjør er:

1.Betal og bestill en kodet krystall under fanen “Mine tjenester“.

2.Send meg en mail, eira.iversen@gmail.com, om hva du ønsker hjelp til. Du behøver ikke vite hva du trenger, bare forklar problemet.

 

Jeg lager krystallen til deg og skriver hva jeg fikk inn da jeg kodet den. Deretter sender jeg den til deg. Når du vil jobbe med krystallen hold den i hendene og si; “Hei”. Krystallen vil da begynne å sende ut energi til deg som du trenger. Hvis du kjenner energien stopper opp ta et dypt åndedrag og gi slipp. Du kan sitte i en stol eller ligge ned. Gjør det du kjenner er rett for dedreamstime_l_44336868g.

Kjøp den her under Mine tjenester.  Min epost adresse: eira.iversen@gmail.com

Tilbakemeldinger:

“Prøvde den i dag, sterk opplevelse. Kjente ett trykk i brystet og ellers jobba det i hele kroppen. Vil anbefale dette til flere!”

“Mine alltid iskalde hender er nå så varme at jeg svetter i dem. Det merkes at du satte igang noe!”

 

Klem Eira

 

Inn i Universets bibliotek

Hei,

Nå har jeg laget to blogger om hvordan jeg har opplevd det å våkne og krystallbevisstheten. Neste steget var ikke like lystig som å være høy på energier. Jeg fikk tilgang til universets bibliotek og det var utmattende. Ofte blir det kalt Akasha records og mange ser det som et stort bibliotek av alt som tenkes og har blitt tenkt. Alle tidslinjer og muligheter av hendelser. Det er ikke et fysisk bibliotek, men det er det hodet vårt tolker det som ofte for det er fult av informasjon som man får tilgang til. Noen mennesker farer rett igjennom dette “biblioteket” og plukker med seg ei bok de trenger for å komme vidre og utføre det de skal. Jeg har en annen reise og skal ha med meg mest mulig. Derfor gikk jeg inn i en krevende tid med mye intergrering.

dreamstime_l_38702257Jeg fikk tilgang på så mye informasjon på en gang at jeg måtte legge meg tidlig hver kveld. Jeg våknet liksom aldri helt på dagen. Nesten hele tiden kjente jeg energier jobbe i krona som om ny informasjon bare rant ned i meg, etter dette måtte det intergreres og da trenger kroppen og være i ro. Jeg fikk mer og mer klarere sanser, men siden alt kom så fort var det ikke sortert. Det føltes som kaos. Å være sammen med andre mennesker uten at jeg klarte å sortere hva som var hvem sitt av informasjon ble veldig slitsomt. Alikevel kjente jeg stor motstand av å beskytte meg eller stenge av som har vært det jeg har lært av andre i årevis. Det føltes ikke rett å gjøre. Det føltes som et forsvar og derfor full av frykt. Og frykt er det motsatte av kjærlighet for meg. I årevis hadde jeg bygd opp mur mellom meg og andre, og så brukt årevis på å bryte den ned. Jeg ville ikke bygge opp et nytt forsvar som lagde an avstand mellom meg og andre mennesker.

 

Jeg hadde spurt universet om å få kontakt med alle og føle enheten. Jeg fikk som bestilt og da var jeg også sikker på at jeg var istand til å klare det. For man får ikke mer enn som er mulig å gjennomføre. Det ville rett og slett ikke vært utvikling for universet og derfor ikke innenfor universets lover. Uten frykt for at jeg skulle gå under satte jeg igang og sortere. Jeg startet med de rundt meg, gjenkjente guider, hjelpere som var i hverdagen vår. Så begynte jeg med venner og familie. Deretter venner av venner. Jeg dro på kurs i mediumskap. Lærte deres teknikker og fant ut det som passet meg var alltid mye enklere enn det de beskrivde. Men siden mer høyfrikvente guider prøvde å komme inn, var det vanskelig for meg å være helt klar som medium fra start. Jeg opplevde at de som holdt kurset tok meg til side og lærte meg kanalisering istedet. Så dro jeg på et kanaliseringskurs for å lære noen teknikker. Igjen ble en komplisert teknikk forklart og jeg fikk følelsen av at det var unødvendig kompisert. “Hva skal vi gjøre med deg da Eira”, fikk jeg høre. Jeg fulgte liksom ikke malen de var vandt med. Jeg merket også at det som skjedde på kanaliseringskurset var det som skjedde med meg hele tiden. Det var mitt vanlige jeg  å kjenne høyfrikvente energier strømme inn i meg. Dette var sommeren for 3 år siden og jeg kom ut av den med forståelse rundt de forskjellige guider og hvordan de kommuniserte med meg og hvordan de kjentes ut. Jeg forsto også at ejg skulle finne min sannhet, ikke kopiere gamle strategier som er designet at det er vanskelig å få kontakt med den åndelige verden. Før var det større avstand frikvens messig mellom de andre dimensjonene og her. Nå er ikke avstanden så stor og vi behøver ikke gjøre mange forskjellige ting.

Jeg gikk over i et annet tema som altid har opptatt meg mye. Jeg merket at jeg var en transformator for andres følelser. Og hvis ikke jeg var bevisst kunne jeg begynne å utrykke andres underbevissthet. Det første jeg gjorde var å bli klar over mine og andres følelser. Så måtte jeg bli bevisst andres underbevisste tanker og følelser. For selv om jeg følte noe de hadde inne i seg var det ikke sikkert at de selv ver klar over det. Så det nytter ikke å spørre dem om det, siden de ikke er klar over den delen av seg enda. Men det handlet om å sortere hva som er hvems følelser og tanker, slik at man ikke reagerer på det. Ikke nødvendigvis fortelle folk om det.

 

Istedet for å sette opp en mur eller et skjold mellom meg og andre gjør jeg det slik: Jeg ser for meg at andres vonde følelser går gjennom meg, flyter gjennom meg som en elv. Jeg tåler det, jeg er sterk nok og jeg klarer å ikke bli påvirket av det nå. Selvfølgelig er det vondt, men å ha det vondt er ikke farlig når man ikke har motstand mot det. Da flyter det gjennom og inn i jordas indre der det blir brent slik at det nye kan oppstå.

Det er også mange ting som kan forsterke disse sansene. Mat er viktig. For mange år siden merket jeg at jeg begynte å få tanker om dyre jeg spiste. Hvilke traumer den hadde og jeg måtte vaske ut deres skygger da jeg fordøyde maten. Jeg ble dårlig i magen og brukte ofte flere dager på å komme meg opp igjen. Da ble ikke valget vanskelig. Jeg kuttet ut “død” mat og ble med en gang mer stabil. Jeg veit jeg beveger meg mot å være veganer, men foreløpig er jeg vegetarianer. Jeg har begynt å kjenne kroppen ikke liker ost og egg. Det “dugger til” sansene mine, og jeg ønsker å være helt klar.

 

For ofte bruker vi negative følelser som en unskyldning til å ikke gjøre noe. Men tenk hvis du ikke hadde noe problem med negative følelser? Tenk om jeg kan stå i 3d verden og observere alt, la det gå gjennom meg og ha fullstendig oversikt og ikke reagere på det. Jeg kjenner jeg nærmer meg mer og mer og jeg gleder meg til å kjenne enhet med alt, universet her nede på jorda i menneskeform, både lys og skygger. Det må jo være helt rått!

 

Hilsen Eira

 

Mitt møte med krystallbevissthet

Hei!

Jeg har så lenge jeg husker fått bilder i hodet. Det er min sterkeste evne, det å være klarsynt og få klare bilder i hodet. Det tok litt tid før jeg forsto at jeg ikke bare hadde god fantasi, men at det faktisk var bilder av betydning for de jag snakket med eller noe jeg skulle forstå. Det er en måte for mine guider, mitt høyere jeg å snakke med meg på.

Da jeg tok et oppvåknigshopp for 5 år siden, eksploderte denne evnen. Jeg gikk i timesvis med en eforisk følelse av lykke og smilte mens jeg så opp på himmelen og noe jeg ikke hadde sett før. På himmelen kunne jeg nå se et nett av energi som pulserte. Det er som hønsenetting av gull og det bølger og strømmer rundt på himmelen. Plantene rundt meg gnistret av farger og energi og så opplevde jeg et øyeblikk, en nedlasting av koder. Først en strøm av gull koder gjennom øynene, så uken etter en strøm av gullkoder gjennom munnen deretter gjennom kronen. Hele meg lyste av krystall og jeg følte meg fantastisk! Det som skjedde etter dette var spennende og jeg bega meg ut i noe som er fantastisk! Jeg begynte å se symboler i hodet. Første symbolet var en trekant som pekte opp. Da jeg hadde sett den første trekanten i hodet, og hatt den det en hel dag, uten å skjønne noen ting om hvorfor jeg tenkte på en trekant, begynte jeg å bli litt frustrert. Det ga meg ikke noen mening, men jeg forsto at det ikke var meg. Det var noen/noe som prøvde å kommunisere med meg. Så jeg bestemte meg for å holde meg åpen og ta i mot. Jeg begynte å skrive de ned etter som de kom. Symbol nr 2 var en trekant som pekte ned. Derettter møttes trekantene ved å legge seg over hverandre slik at de dannet en stjerne. Så blei den i 3d form hvor jeg sto inne i den.  Det tok meg litt tid på google for å forstå hva i all verden som skjedde. Den første trekanten pekte opp mot en kontakt med universet, den andre viste universet ta kontakt med meg, tilslutt kom de sammen slik at det dannet en merkaba.

 

Jeg hadde motatt min merkaba. Jeg hadde blitt multidimmensjonell og fått adgang til å reise bevisst astralt. Jeg har gjort det også hele livet i drømmer og i meditasjon, men nå var det mulig på et helt annet nivå. Jeg kan gjøre det våken, snakke med dimmensjoner, plukke opp liv fra fortid eller fremtid, hoppe rundt akkurat som jeg ville i min egen reise. Rom og tid forsvant og jeg hadde tilgang på så mye jeg ikke hadde før. Jeg kunne stå på kjøkkenet å røre i sausen, plutselig være i Atlantis og løpe bortover brosteinene vekk fra et jordsjelv imens tårene sprutet. I neste sekund var jeg tilbake i Norge og lagde middag, og tårene rant nedover kinnene med følelsen av å miste alt jeg eide og lande mitt fortsatt var i kroppen.

merkaba2Jeg kunne sitte foran noen og prate mens jeg holdt i en kaffekopp, jeg så ned på fingrene mine og de var korte, mørke og tydelig en mann sine hender. Jeg hadde en drakt på i røde farger og jeg var en kriger, en mongolsk krigsherre. Det tok litt tid å forstå hva som skjedde og i denne perioden var jeg heldigvis hjemme med mitt andre barn slik at jeg fikk den roen jeg trengte. Jeg sov mye og gikk tur mye i skogen. Siden jeg stadig gikk ut av kroppen var det godt å være i jorden og rundt i skogen flere ganger daglig. Jeg kjente ingen som hadde opplevd noe liknende og jeg følte meg  veldig aleine. Jeg har aldri vært i noe spirituelt miljø eller lyttet gjevnlig til noen personer som var i det miljøet. Men nå fikk jeg et enormt behov for å møte noen som tenkte som meg og kunne hjelpe meg med å forstå hva som foregikk. Jeg begynte å søke på disse tingene jeg opplevde og forsto at det ikke var noe “alle” opplevde, men at det var noen og de gjorde at jeg følte trygghet i å utforske det mere.

 

Nå veit jeg at dette bare var starten på det å forstå hvordan det er å være en som kanaliserer, en som er en bro mellom mennesker og universet. Etter dette har jeg opplevd enda flere bevissthetshopp. Det får bli neste blogg!

Hilsen Eira

Hva er å våkne?

Hei,

Hva er egentlig å våkne? Er det slik at man er “sovende” en dag og neste fullstendig våken?

Jeg observerer det er mange måter å våkne på. Noen mennesker veit ikke noe om de spirituelle bitene av det, likevel er de ganske så våkne. Andre hopper med hud og hår inn i den verden. Noen våkner så brått at de sliter med å holde seg psykisk stabil og andre reiser med stor fart inn i en depresjon eller sykdomsforløp. Å våkne er en subjektiv opplevelse som er en prosess over mange år og et helt liv.

 

Men hva er et sovende menneske? Det er et menneske som føler alle de sosiale reglene sammfunnet har. De stiller ikke spørsmål og de følger systemet som er lagt opp i verden. Satt litt på spissen; Det er en underforstått ting at man blir det “pappa  og mamma sier”, får seg en jobb, gifter seg, får barn, jobber hardt for samfunnet og bidrar til vekst. De undertrykker følelsene sine, er opptatt av ytre ting slik som materielle ting og ytre stimmuli. På grunn av at følelser og ønsker blir undertrykt for å “følge systemet” kan det være mye av “upers” and “downers” bruk. Alkohol, sigaretter, over/under spising, for mye trening og andre stimmuli for å kunne føle, slappe av, roe seg ned ol. Det er når presset blir for stort, avstanden mellom det å passe inn i den firkantet boksen og ønskene sjelen har, er enorm og kroppen fysisk sier ifra. De reagerer uten bevissthet på sine underbevisste tanker og virker å ha liten kontroll på det de gjør eller hva som er konsekvensene av det. Alt er som regel alle andre sin skyld. De tar ikke ansvar for egne handlinger eller hendelser som skjer.

Jeg har aldri hørt om en behagelig oppvåkning, desverre. Det er en berg og dalbane av høye lette følelser til svarte mørke bearbeidelser. Ofte er det et resultat av noe som har forandret deg eller tvunget deg til å se på noe med andre øyne. Ofte kan det skje i flere omganger og siden man ikke tok nok grep til å forandre seg 1.gangen, kommer nedgangen en gang til og det er et nytt lag som skal forståes. Det er slike perioder av livet som blir kalt The dark night of the soul.

 

Første del av min oppvåkning skjedde da jeg steg ut av offerrollen som 13-14 åring. Jeg hadde på barneskolen følt med mobbet og at livet rundt meg ikke ble styrt av meg. Mine foreldre bestemte og siden det var ganske så ustabilt etter de ble skilt og jeg ble nødt til å reise med tog til Oslo for å besøke pappa og den nye familien, måtte jeg undertrykke mye av det jeg ville. Alle andre bestemte og jeg følte livet skjedde MED meg. Da jeg begynte på ungdomskolen, begynte jeg å stille spørsmål til det som skjedde rundt meg. Jeg forsto at jeg hadde følelser og attferd som var preget av alt det jeg hadde opplevd av traumatiske ting og behov som ikke hadde blitt dekket. Jeg startet min oppvåkning med å protestere på det meste og var mye sint og lei meg. Jeg måtte løsrive meg og beskytte meg. Men dette var en motstand/resistens mot å forandre hvordan jeg synes verden var. Enda hadde jeg ikke nådd bunnen.

dreamstime_l_2656893Jeg har hatt flere slike perioder i livet med “The dark night of the soul”, men det som virkelig fikk meg på et annet spor var da jeg som 19 åring ikke kunne gå lenger. På grunn av alt det negatve fokuset jeg hadde og pekefingeren om pekte på andre om at de skulle forandre seg, slo kroppen min seg av. Jeg startet med å få vondt i det ene beinet, så ble ankelen hoven, tåleddet, helen tålte ikke å bli tråkket på og til slutt var det ikke noe vekt bena mine tålte før smerten var for stor. Jeg var 19 år og kunne ikke gå. Hele verden min raste sammen. Ingen kunne hjelpe meg, ikke sykehusnorge for de forsto ikke hva det var. Det sjokkerte meg fullstendig. Jeg trodde virkelig leger og verden hadde kommet lenger med å forstå hva som foregår i kroppen. Medisiner reagerte jeg kraftig på og tålte ikke noe av det. Det var mer bivirkinger enn godt og jeg kjente at det var gift for kroppen min. Jeg ble verre med enn uten. Jeg gikk inn i en periode hvor jeg ble tvunget av Universet inn i aksept av hvordan livet mitt var. Jeg kunne ikke gå. Jeg hadde ingen som forsto meg. Jeg hadde hatt en elendig oppvekst og var preget av den. Jeg følte meg forlatt og glemt av alle. Det var da pekefingeren min sluttet å peke på alle andre og begynte å peke på meg selv. Det var bare meg igjen. Det var JEG som måtte gjøre noe. Ikke alle andre. I denne perioden tok jeg noen grep og forandret hvordan jeg så på verden.

1.Aksept og annerkjennelse; Jeg aksepterte og annerkjente det som hadde hendt med meg og hvordan livet mitt var blitt. Det var ikke slik at jeg synes det var greit, men jeg annerkjente at det var slik det var. Jeg annerkjente følelsene mine og aksepterte de og meg og min reaksjon.

2.Lave forventinger: Jeg lot meg selv få lov til å gjøre det jeg ville. Jeg sov 12 timer i døgnet og var fornøyd om jeg hadde satt på en klesvask.  Jeg forventent ingenting av andre eller meg selv.

3.Bort med negativitet: Jeg så ikke nyheter eller leste aviser, byttet ut krim med kommedie, leste Harry Potter, var med de jeg fikk energi av å være sammen med, brøt kontakten med alle som tok av meg og følte negative mot meg.

Etter et år med dette var jeg klar for neste steg for jeg hadde tatt så mye hensyn til meg at jeg rett og slett begynte å kjede meg. Jeg gikk inn i positivt fokus.

4. Hva er mine styrker: Jeg gikk igjennom hva jeg faktisk var god til og synes var gøy å gjøre. Det viste seg at jeg alltifd fikk gode karakterer når jeg holdt foredrag. Jeg elsket å ha dype samtaler og filosofere.

5.Hva er mine drømmer? Jeg måtte legge en plan for fremtiden som inneholdt hva jeg ville oppleve og tro på den.

6.Følg den gode følelsen: Jeg tok hensynt til hva jeg ville og ikke hva andre ville jeg skulle. Jeg måtte stadig gå inn i hva jeg faktisk ønsket og følge det så godt jeg kunne. Det jeg opplevde mer og mer var at jeg hadde kontrollen i livet mitt. Jeg kunne styre tankene mine ved å bestemme meg for hva jeg ville fokusere på. Jeg var ikke et offer lenger.

7.Reiki 1-3, jeg lå med hendene mine på meg selv hver kveld i meditasjon. Jeg fokuserte på pust, og Reiki som healet kroppen min. Jeg lærte meg å kjenne og balansere mine chakraer.

Etter to år ble jeg bedre og bedre i beina og i måten jeg tenkte på. Jeg aksepterte med selv nok til å tiltrekke meg en som gjorde det samme. Han er jeg gift med i dag og vi har to barn sammen. Jeg fikk meg også en utdanning i denne perioden. Dette var min opplevelse av 1.steg i oppvåkningprosessen. Det handlet om å ta tilbake kontrollen over tankene og livet mitt. Jeg hadde reist fra det svarteste hullet opp i lyset igjen. Neste steg var å ta med lyset ned i mørket. Det får bli neste blogg.

Hilsen Eira

Nå “synser” du igjen!

Hei,

Nå synser du igjen, hører jeg folk si. Ja, Det gjør jeg, og det gjør du og. For meg er det et helt snodig utrykk. Selvfølgelig gjør vi det! Alle sammen! OG det er super viktig at vi fortsetter med det!

 

Noen ganger kan jeg se verden rundt meg strebe etter å finne SANNHETEN! En sannhet. En Gud, sikkert en gammel grå sjeggete en på en sky. For meg er det ikke svart-hvitt, rett-galt, slem-snill. Jeg tror ikke det er så enkelt og det er en veldig 3d tenkning tenker jeg. Dette stammer fra de vi var som bitte små og lærte rett og galt av mor og far og tenkte at siden de sier det, er det det som er loven, det er det som er riktig. Jeg må gjøre det, strebe etter det og alle andre må gjøre det også. Så svarer underbevisstehten; Ja, for hvis ikke får jeg ikke kjærlighet fra mamma og pappa. Så da fortsetter vi da. Vi prøver å gjøre det som er rett og få alle til å gjøre det samme. For det er livsviktig at jeg har rett og du tar feil. Så fortsetter man slik til man oppdager at alle familier er forskjellige. Og alle tenker at det de tror på er sannheten og slik det MÅ være fordi, tja. Dit har vi aldri kommet. Det var litt satt på spissen, men jeg blir alltid forundret når jeg møter noen som er så dypt inn i dette tankesettet. Det blir som et pust fra fortiden og det trigger noe i meg som jeg har brukt mange år på å jobbe meg fra.

ElephantJeg tror på at alle perspektiver er viktige. Sosialkonstruksjonismen forklarer det kort fortalt slik;

Se for deg at vi alle har bind for øynene og holder i hver vår del av en elefant. Den personen som holder i halen vil forklare det de holder i, sannheten, som et tau. Den som holder i øret vil si den er en teltduk. Den som holder på tennene vil si den er et spyd. Den som holder rundt beinet vil si det er et tre. Den som holder i snabelen vil forklare den som en slange og den som holder på siden av elefanten vil si det er en vegg. Hvis alle disse skulle stått på sitt å sagt at de veit SANNHETEN og at de har rett ville det blitt krig. (og det er det jo i verden) Men ingen har hele sannheten og ingen har derfor rett, men de har ikke feil heller. Det er helt riktig det de opplever sin sannhet er. Så hva kan vi gjøre? Jo, vi kan snakke sammen om alt vi “synser”! Hva hvis vi kan sankke sammen om alt vi opplever og vårt perspektiv slik at vi sammen kan finne ut hva vi “holder” på? Det hadde vært nydelig. For jeg trenger deg for å pusle mitt purslespill. Det kan hende din synsing gir meg akkurat det jeg trenger for å forstå litt mer av verden min. Kanskje trengte jeg ikke det du trodde du skulle lære meg engang. Kanskje jeg lærte noe som du ikke hadde tenkt på, eller var så vanlig for deg at du ikke tenkte på det som god informasjon en gang.

 

Noen ganger er jeg ikke enig med folk, og det er helt greit. Da forsto jeg ikke helt hva du mente kanskje, eller så har jeg et annet perspektiv på akkurat det, eller så har jeg opplevd noe annet som gjør at jeg ikke ser det helt slik.Men jeg blir ikke rasende, sint og sur. Det er din mening, og  jeg behøver ikke ta det inn som min sannhet. Passer det ikke meg, føles det ikke rett for meg, lar jeg det gå. Jeg lar det sveve forbi meg som en sky. En liknelse som har blitt brukt før (Teal Swan), og som jeg synes er så god er; Livet er en buffe’! Du MÅ ikke spise ALT på buffeen. Hvis man blir rasende på det noen synes, har du en trigger. En trigger du kan jobbe med. En tro rundt det som blir sagt, som er vondt. Da er det tid for shaddow work!

Vi alle er perspektiver, en forlengelse av kilden, som den ser verden fra. Og når vi lærer og forstår noe, gjør den det samme. Det betyr at det du SYNSER er kjempe viktig! Og hadde det ikke vært viktig at du opplevde verden fra ditt perspektiv, med dine traumer, gleder og opplevelser, så hadde du ikke vært her. Du er viktig bare fordi du er her i livet. Hadde du ikke hatt noe å si eller påvirke verden med hadde du vært dau!

 

Føles dette riktig for deg, flott! Føles det ikke riktig, la det gå forbi! Ble du sint og trigget? Spør deg selv hvorfor det!

Syns i vei! Det du har å si er viktig for verden vi lever i!

Det syns jeg da!

Hilsen Eira

Hva er et regnbuebarn?

Hei!

Jeg fortsetter tankene om den neste generasjons barn, men denne typen barn her jeg enda ikke opplevd fysisk. Det høres kanskje rart ut, men det er fordi hvis det kommer et barn til til meg, tror jeg det vil være et slikt barn.

Et regnbuebarn kommer inn i verden uten skygger og kontrast. Det betyr at foreldrene ønsker det barnet, og livmoren barnet er i skal være frisk og høyfrekvent. Foreldrene er ofte en del av deres sjels familie og det er meningen at de skal være sammen og hjelpe hverandre. Ofte er barn født inn i kontrast for at de skal ønske noe annet og begynne å jakte på drømmen. Men ikke med denne typen barn. Foreldrene skal ha jobbet mye med seg selv og ha kommet til et sted hvor de er våkne og klar over sine egne skygger. Siden indigobarn kan føde krystallbarn, kan krystallbarna føde regnbuebarn hvis de har utviklet seg nok. Et regnbuebarn er født våkent og i en bevissthet hvor den har kontakt med akasha records. Altså der alles tanker er og kommer. All fortid og fremtid er. Alle liv fra fortid og fremtid.

 

For min del veit jeg at dette barnet er en del av min sjels ønske og drøm. Jeg tror det har mye med min sjels utvikling å gjøre og gleder meg til å møte det fysisk. Jeg har merket i flere år at han vil komme til meg. Det var så sterkt at tanken på å ikke få han får meg tilå gråte på et sekund. Det er en lengsel jeg aldri har følt før. Du veit når du føler så sterkt at det skal skje, selv om du ikke helt ser hvordan? Du bare merker at kroppen din verker mot akkurat den drømmen skal komme i oppfyllelse? dreamstime_l_44087304

Heldigvis veit jeg også at alt det vi drømmer om er også universets ønske. Det ønsker å forstå utvikle seg og ekspandere og det gjør det ved at vi når våre drømmer. Derfor har jeg tro på at også denne drømmen vil bli sann.

 

Tenk å begynne livet uten kontrast og skygger, uten å måtte bearbeide tonn med traumer før man begynner å se evnene sine? Hva hvis man kan begynne rett på det man skal gjøre her nede? Hvor langt ville man nå da? Hvilke store forandringer vil man kunne påvirke verden med? Jeg venter i spenning og gleder meg til å kunne observere og følge med på disse barna!

Det gir meg håp.

 

Hilsen Eira

Hva er krystall barn?

Hei

Jeg har akkurat skrevet et innlegg om indigo barn og jeg føler det er nødvendig å forklare fra mitt perspektiv hva krystall barn er. Krystall barna er kanskje ikke så godt kjent som indigo barna. De har ikke vært her så lenge som indigo barna, men de er et resultat av deres arbeid. Jeg ser for meg at indigo barna river ned gamle systemer og rydder plass til neste generasjons barn, krystall barna. Det er ganske så annerledes enn indigo barna også. Det er viktig å ha i bakhodet at det finnes indigo voksne nå og det er de som ofte får denne typen barn. Jeg ser at for å få et slikt barn som har den høye frekvensen er man nødt til å ha gjort litt arbeid selv for å være klar energimessig til å få et slikt barn. I min utvikling fikk jeg et indigo barn da jeg var i den bevisstheten og jeg fikk et krystall barn da jeg var i den bevisstheten. Det er viktig å si at vi alle skal igjennom alt dette for å våkne.

 

Krystall barna er følsomme, intuitive, tankelesere og empatiske. De kjenner følelser i et rom ved at de kan plutselig reagere på en følelse som ikke er deres. Dissa barna gråter når andre gjør det, ler når andre ler og blir urolig hvis det er stress i rommet. De plukker opp følelser som ligger i underbevissteheten til de menneskene som ikke er våkne eller klar over følelsene sine. Og kan virke klengete hvis du har en følelse de vil trøste. Men for deg, som ikke er bevisst at de kan føle stresset ditt, vil kanskje oppfatte det som at de klenger på deg. Men intensjonen deres er å trøste deg og gjøre energiene i rommet stabile igjen. Siden de husker godt det å føle enheten (oneness), er de gode på å koble seg på hjertet ditt. Når jeg bærer et slikt barn tar det få sekunder før jeg kjenner hjerte mitt dunker et ekstra slag og vi synkroniserer hjertene våre. Det er helt nødvendig for mitt barn å gjøre dette ofte. De er veldig glad i fysisk kontakt, mitt barn kan stryke på armen min i timesvis til huden min blir sår. De vil være ett med deg så lenge som mulig. Dette er stikk motsatt av indigo barnet mitt som heller vil at jeg skal kile henne på armen.

 

Krystall barna kan reagere på alt mulig av kremer, såper og tøy. Det tok meg lang til å finne en solkrem hun ikke reagerte på, eller kremer og såper som fungerte på henne. Jeg forsto fort at jeg måtte bytte ut alt til å få det så rent og naturlig som mulig. Jeg bruker alovera Forever produkter og spiser økologisk så godt det er mulig. Klær kan ikke stramme, klemme eller klø. Det kan ikke være for stort eller for lite. Jeg tror at de helst ville løpt rundt naken med laken over hodet. De er på jakt etter frihet og letthet.

dreamstime_xl_10229427

Noen barn som har denne bevisstheten er så telepatiske at de ikke er interessert i språk før de er rundt to. Det hender at de heller ikke er interessert i å bevege seg. De er en del av mor/far og føler ikke behov for å bli en egen person. Jeg har ofte opplevd med begge mine barn at de svarer på spørsmål jeg har spurt i hodet mitt til dem telepatisk. Det er ganske så kult vil jeg si. Men siden jeg er så bevisst på dette og at de trenger å forståes og snakke med andre mennesker har jeg blitt “vanskelig” og sier ofte at de må bruke ordene, forklare med ord osv. Jeg sier også at jeg veit hva de trenger, men at andre ikke alltid veit det, derfor er det viktig å sette ord på det slik at alle forstår.

Det vondeste for et krystall barn er når de ikke får annerkjent følelsen de føler. Hvis en forelder sier; Det var ikke SÅ ille, slutt å grin, det går bra, det gikk bra, nå er vi ferdig, bli ferdig osv. kan gråtingen ta helt av spesielt hvis du hever stemmen. De trenger at du speiler og forstår hvorfor de føler slik de gjør og at det er helt riktig å føle det akkurat nå. Det er viktig å speile dem hele tiden på denne måten:

1.Jeg ser du er lei deg/ sint ol.

2.Er det fordi …, det forstår jeg godt. Det ville jeg også ha følt hvis det hendte meg.

3.Hva trenger du nå? Kan jeg hjelpe deg for at du skal få det bedre? Vil du ha en klem, smokk eller bamsen?

Hvis du er enda mer bevisst er det flott om man kan fortelle om de følelsene som er i rommet og fortelle at det ikke er deres følelser. Setninger som; Ja, når er HUN lei seg. Ja, nå er de sinte. Det vil hjelpe de med å skille mellom andres og sine følelser.  Jeg har sett at barn som ikke får forklart slike ting kan lett fylles med angst. Spesielt hvis det er noen følelser som ikke annerkjennes i en familie og andre er godkjente. Da kan de bygge opp mye av disse følelsene og få angst av å ikke kunne få de ut eller forstå dem og at det ikke er deres. Mens indigo barnet kan fryde seg over en spennende film, kan krystall barnet bli fort redd og skremt.

 

Jeg tror det beste man kan gjøre for et slikt barn er å bli ok med alle følelser, forklare hva som skjer inne i dem men også i deg og de rundt. De er kommet hit for å hjelpe deg å bli bevisst akkurat det. Alle sansene deres er forsterket og de plukker opp så mye mer enn vi er vandt med.

 

Hilsen Eira