Har du hemmelige forventninger til andre?

Hei,

Jeg har alltid skrevet små dikt og visdomsord, og her om dagen fant jeg frem en liten bunke med ark. Det er virkelig moro å se hvordan jeg tenkte for 15-20 år siden og hvor jeg er nå. Det er fortsatt noe jeg er enig i, men det er som om ordvalget er mer skarpt nå og jeg ser at jeg har utviklet meg. Det er alltid godt å kjenne på at det går fremover. Ofte kan jeg sitte i en situasjon å tenke at det ikke har beveget seg fremover i det hele tatt. Men da har jeg en test som funker hver gang;

1.Se tilbake 1, 3 eller 6 måneder; hvordan var ting da? Kan du huske følelsene og omstendighetene da?

2.Gå tilbake til nåtiden, finnes det en forbedring?

 

Det gjør det som regel. Men hvis ikke, gjør noe du ikke har gjort før, så vil det skje noe annet. Der jeg har sett størst forandringer er når jeg forandrer mine forventninger til noen. For å si det slik, det er i en relasjon man opplever de største gledene, men også de vondeste følelsene. Men ofte er det ikke at noen har gjort noe MOT meg. Det er MINE forventinger til dem som ikke har blitt innfridd. Forventninger de kanskje ikke en gang veit at jeg har til dem. Hvordan kan de egentlig vite at du er blitt såret en gang, hvis du ikke har fortalt om forventingene dine til dem? Eller enda værre, hvordan kan de vite at de har såret deg hvis ikke DU veit dine forventinger til det menneske?dreamstime_xl_40412666

Det er som om forventingene man har til andre er så selvfølgelig for en selv, at man tror alle veit om dem. Det er bare det at du er så unik, at selv dine forventninger og måter å kjenne kjærlighet på, er så unik for DEG at det ikke er en selvfølge for andre! Spesielt vanskelig kan det bli hvis de du prøver å få en god relasjon til ikke har i nærheten av det du synes er viktig, som en høy prioritet. Da blir det tid for å spørre seg om man skal jobbe hardt eller finne noen som det glir litt lettere med. Jeg tror i hvert fall at det er viktig å være mye med de man føler seg fylt opp av, elsket av og sett av. Og for å få til det er det utrolig viktig å bli klar over hva forventningene dine er til dem og de til deg. Da kan man være bevisst over når man sårer seg selv ved å ha for høye forventininger til noen som ikke er istand til å komme i nærheten av å dekke dine behov for kjærlighet. En annen viktig ting, hvilke forventinger har du til deg selv? Er det godt for deg å ha de, eller blir du din største kritiker?

 

Tilslutt legger jeg ved et lite dikt jeg skrev da jeg var 18 år <3

 

Uten at du veit det

sitter jeg her

å forventer

 

Jeg har en hel liste

du må gjøre

For at jeg skal

overbevise

meg selv

 

Om at du elsker meg

om at jeg er verdt å elske

Om at jeg kan

elske meg

jeg også

 

Hilsen Eira

Jeg ser med lengsel på stjernene

Hei

Ensomheten er vel den store folkesyken i disse tider. Å ha kontakt med mennesker som forstår deg og ditt perspektiv føles fantastisk. Når et menneske spør og lurer for å virkelig forstå hvorfor du tenker å føler det du gjør føler jeg meg sett. Og å bli sett er å være elsket for meg. Jeg er heldig som har flere slike mennesker som ønsker å grave inn i hvorfor jeg mener og føler det jeg gjør. Uten å dømme meg, men for å kunne forstå mine følelser og hva som har gjort at jeg har det slik jeg har det. Jeg tror det ‘å lytte’ er noe av det viktiste man kan gjøre for et annet menneske. Å lytte er ikke å bare være stille. Det er:

  • Se meg i øynene
  • Smile
  • Nikke
  • Speile ved å gjenta det jeg sa bare slik de hørte det slik at de er sikker på at de forsto.
  • Stille spørsmål for å forstå
  • Fortelle at de forstår hvorfor jeg føler som jeg gjør
  • Kanskje fortelle meg at det er helt naturlig å føle det jeg gjør og at de sikkert også ville følt det.

Jeg trenger ikke råd eller vite hva du ville gjort. Hvis jeg trenger det så spør jeg. Jeg drar mer nytte av at du forteller en liknende opplevelse enn at du sier hva jeg skal gjøre. For problemet er ikke hva jeg skal gjøre, og jeg trenger ikke finne ut det nå. Jeg trenger å føle at jeg er en del av deg og du av meg. Slik jeg er vandt med at det er litt høyere opp i dimmensjonene der vi har gruppebevissthet. Jeg tuner ofte til min sjelsfamilie og kjenner samhørigheten. Vi står i ring og holder hverandre i hendene. Vi er 12 stykker og ingen prater med ord, men det er en fullstendig forståelse av alles perspektiver. Vi tuner inn på hverandres perspektiver og forstår fullstendig hvorfor vi gjør som vi gjør. Det er godt å ikke være ensom med sin forståelse av verden.

 

dreamstime_xl_49174967Jeg tror det er derfor vi føler slik på ensomheten. For en del av oss veit at det finnes noe annet enn det vi føler nå. Så lenge jeg kan huske har jeg sett opp på stjernene og lengtet. Men det jeg forstår nå er at jeg kan få kontakt innenfra. Jeg kan tune meg inn på den delen av meg, likt som jeg tuner meg inn på andre mennesker. Veien til å forstå andre er ikke gjennom hjernen og logikk. Det er gjennom følelesene. Jeg kan ikke være redd for å føle og samtidig forstå andres følelser og der de er. Jeg må tørre å føle det de føler for å gi den anerkjennelsen de trenger.

 

Å føle er ikke svakt,

Å være sårbar er ikke svakt.

Det er det sterkeste jeg veit om.

 

 

Hvis du har en venn som forteller om mange negative opplevelser, prøv å lytte og anerkjenne følelsene. Det er ikke sikkert hun/han vil fikses, men forståes for å kjenne kontakt med et annet menneske. Som gjør at vi er nærmere der vi en gang var. I enheten.

Hilsen Eira

 

En vakker opplevelse som terapaut

Hei,

Jeg har fått lov ev en klient å fortelle det som skjedde da jeg kom for å ha en completion prosess time med henne. Jeg ble sertifisert av Teal Swan i mai og hadde en fantastisk uke der sammen med 25 andre vakre mennesker. Du kan lese mer om Completion prosess på Teal Swan sine sider. Men kort fortalt er det en prosess som består av 18 steg som jeg vil si oppleves som en fullstendig opprenskning av en core belief, altså en kjernetro. Etter å ha jobbet med skyggene i meg i over 15 år er denne prosessen en “slam dunk”. Altså den tar deg med hud og hår og river deg ned, bygger deg opp og gjør deg hel igjen på en gang. Jeg har en egen gruppe på facebook for de som er interessert i å bestille en time. Men tilbake til klienten og meg.

 

Da jeg kom hadde hun laget vafler med syltetøy, bær og nøtter til meg. Det var som et bord dekket av kjærlighet. Det er en god følelse når noen steller for meg. Jeg er nok ikke så vandt med det og jeg er ikke så god på det selv, men jeg setter stor pris på det. Det setter stemningen og hun forteller meg om sommeren sin. Jeg merker fort at hun har det fint. Det er ikke en stor trigger som gjør at det bruser med negative og vonde følelser i kroppen hennes. Siden det er der man begynner med cp prosessen, velger jeg å spørre om hun heller vil gjøre connection prosessen, altså en dyp kontakt øvelse jeg har skrevet om før. Etter jeg hadde spist all kjærligheten på bordet satte vi oss på hver vår stol ovenfor hverandre. Vi satt med knærne mellom hverandres og jeg holdt henne i hendene. For noen vil dette kjennes tett først, men det er det hele prosessen handler om. Føle seg sett av et annet menneske. Jeg ser henne inn i hennes høyre øye, jeg ber henne trekke pusten og slappe av. Jeg møter en vegg med en eneste gang. Hun prøver å gå inn i meg. For noen er dette et forsvar. De prøver å tyde andre rundt seg for å forstå dem. Jeg får bilder av mennesker som er ustabile i humøret rundt henne som liten. Hun ble nødt til å tolke og prøve å tyde hva som skulle skje rundt neste sving. Siden klienten selv er svert sensitiv plukker hun opp raskt at hun går inn  meg og spør hva hun skal gjøre. Jeg foreslår at hun suger meg inn i seg. Puster energien min inn i henne. Hun gjør det og jeg får fortsette innover. Den neste muren jeg møter er en høy mur, med piggtråd øverst. Den er super høy og den ser skremmende ut. Jeg forteller hva jeg ser og at jeg ikke skremmes vekk. At je bare står her til forsvaret går ned. Litt etter litt synker den ned i bakken og en dør dukker opp. Jeg går inn å ser en vakker blomtereng. Det er hester der som løper fritt og alt er vakkert. Det er er nesten forvirrende vakkert og når jeg prøver å gå vidre innover kommer jeg til en virvelvind som holder meg fra å gå videre. Jeg forstår at det vakre ytre sjuler noe annet. Jeg sier jeg ser det er mer og at jeg tåler at det blåser hardt. Plutselig står jeg i noe vått, det er blod som dekker meg til anklene. Det er kroppsdeler og gørr overalt. Deet er som å gå inn i en grøsser, men jeg går videre. Jeg kjenner hennes følelser og de forvandles over til mer mørke følelser. Kvalm, redd, sint, rasende. Hatet fyller kroppen hennes i det jeg sier at jeg er her og er klar for å se den delen av henne. Hun setter ord på følelsene og jeg sier jeg forstår henne godt. Hun forteller hun bare vil dø.  Jeg hører “close your eyes” inne i hodet mitt og forstår at det er mine guider som veileder meg videre. Hun har nådd en følelse vi kan jobbe med i completion prosessen. Jeg velger å følge den siden den vil ble sett.

 

Jeg spør det viktige spørsmålet; Når var første gang du følte denne følelsen? Minnet som er bundet fast i denne følelsen dukker opp, både hos henne og hos meg. Jeg er en fullstendig empat og reflektor, så jeg ser minnene og kjenner følelsene og ER min klient. Jeg reagerer, gåter og føler alt de føler. Vi går inn i minnet og klienten lever igjennom minnet i 1.person. De følelsene hun ikke tillot seg å føle da, føler hun nå. Etter følelsene roer seg gir vi barnet alt det trenger. Jomfru Maria er den hun vil ha, som den perfekte mor og Maria holder henne til følelsene slipper. Klienten sender noendreamstime_xl_70038912 til å heale moren hennes fra minnet også. Det er tid for å tilbakekalle det hun mistet den dagen. Jeg ber klienten tilbakekalle sine sjelsfragmenter og de kommer farende mot oss som krystall puslebiter som integreres i kroppen hennes. En varme brer seg og gåsehuden står. Hun tar med det lille barnet til et trygt område der hun bader i rensende vann og gjør akkurat det hun vil. Være fri, ri på enhjørninger og være barn. Når hun er klar spør jeg om hun vil integreres med klientens voksne jeg. Hun hopper inn i henne og integreringen starter og det er kraftig. Jeg ser i mitt indre øyne at en del av sjelen hennes splittet vekk den dagen. Som en avgren i en elv, rømte noe vekk siden den ikke klarte å være her mer. En av mine healing evner er å jorde sjelen i kroppen, så det faller meg naturlig å gå opp hennes sjelstrøm og hente henne inn.

Jeg sier høyt at vi klarer det sammen og jeg veileder den delen av henne som går en annen vei, ned i henne igjen. Energien er så høy for henne, men jeg veit hun kan tåle det. Hun er ikke redd og hun har ikke motstand. Jeg tar mye av energien når den blir veldig kraftig og siler det til henne i motakelige mengder. Hun gråter, ler, ryggsøylen retter seg opp og hjerte chakra hennes åpner seg på ryggen hennes og det stråler ut som vinger. Mitt høyere jeg kommer også ned samtidig og jeg veit at vi kjenner hverandre. Jeg har pratet mye med hennes høyere jeg i andre dimensjoner og jeg kan kjenne en glede over å vise henne hvordan det er å være i fysisk kropp. Vi ler og ler mens vi grøsser og griner. Jeg spør henne hva hun heter og hun sier Ariel. Jeg legger merke til at hun vil si noe, fordi klienten kremter og raper. Det er veldig snodig, men man får liksom luft i halsen når man kanaliserer. Hun kaster seg ut i det og kanaliserer noen setninger fra sitt høyere jeg før energiene roer seg ned og vi kommer tilbake til rommet.

 

Jeg veit aldri hva som skal skje under slike timer, men det blir alltid forløsende og healende. Timer som dette føles som et sekund, men likevel har vi vært et annet sted i en evighet. Å gjøre slikt arbeid gjør meg lykkelig. Da jeg kjører hjem tar jeg meg i å sitte å smile for meg selv. Noen vil kanskje si jeg er gal og har god fantasi, men for meg er det magisk!

 

Hilsen Eira

Å bli født inn i kontrast til det du skal oppnå

Hei

I dag har jeg tenkt på at mange mennesker er redd for det negative i livet sitt. De styrer vekk fra konfrontasjoner, negative følelser eller opplevelser. Det er helt naturlig å gjøre det. Hvem vil ikke ha det godt? Men fra universet sitt perspektiv er det alt bare opplevelser og utvikling. Det er gjennom å vite hva vondt er man kan kjenne godt. Det er gjennom å oppleve det man ikke vil ha, man skaper drømmen om det man virkelig vil ha.

Jeg tror på at jeg valgte å komme inn i den familien jeg ble født i fordi den hadde de perfekte sammensetningene av det jeg skulle i livet. Det er ikke til å skyve under en stol at de som våkner har gjort det fordi de fikk ei dør i ansiktet. De har opplev, de har følt, de her grått og skreket ut sin fortvilelse. Helt til de har snudd og tatt avstand fra kontrasten og heller fokusert på hva de vil ha. Jeg elsker å gå tilbake i tid for å finne der jeg skapte et ønske om noe annet. Jeg har et eksempel til deg, kanskje du ønsker å gjøre det samme?

  • Ikke sett – ønske om å bli sett
  • Kaos familie – ønske om kjernefamilie
  • Ingen god far – ønske om en god far til mine barn.
  • Mor som jobbet mye – ønsker å være tilstede for mine barn.
  • Aleine, enebarn – ønske om flere barn.
  • Fra isolert – ønske om dype relasjoner og kontakt med andre mennesker.
  • Ingen hjelp å få – ønske om å hjelpe andre.
  • Uro – ønsket om ro

For meg har det gitt meg mye å se at det vonde i barndommen har blitt til gull, og det å bruke det til å hjelpe andre føles vanvittig godt. Det jeg ser at drømmer fortsetter å skapes, og at jeg ikke blir ferdig.

Lykke til!

Hilsen Eira

joy3