Å jobbe med de undertrykte positive følelsene

Hei!

For tiden, de siste to årene, er jeg inne i en annen type shaddow work enn jeg er vant med. Jeg er vant med at når jeg forstår hvorfor jeg gjør som jeg gjør, hva grunnen er til at jeg blir trigget eller hovedkjernen/minnet for mine vonde negative følelser, så forsvinner de negative følelsene. Triggeren som var der før, er der ikke lenger. Jeg kan stå i en lik situasjon hvor jeg ble kjempelei meg f.eks, men siden jeg har tatt en prosess på det er traumen behandlet, følelser sett og anerkjent og dermed reaksjonen borte. Altså før fikk jeg mindre negative følelser etter jeg jobbet med meg selv. Men nå handler ikke det så mye om det lenger. Nå for tiden handler det om at jeg undertrykte de positive følelsene mine. SÅ når jeg gjør shaddow work nå, kommer de positive følelsene fram i meg som et resultat.

Er det ikke rart at man gjør det? Undertrykker følelser som føles godt? Men det skjer hver dag. Vi gjør det mor barn som hopper i sofaen av lykke, løper i stua, og ler og ruller på gulvet istedet for å pusse tenna. “Ro deg ned Eira.” “Hør på meg nå”, “Slutt å lek” osv. Vi blir sosialisert fra vår lette fantasiverden som barn til alvoret og alt vi må gjøre. Noen familier har vanskeligher med å akseptere noen type følelser. I noen familier er det ikke lov å gråte. I andre er det ikke lov å være lykkelig og glad! Jeg har vært veldig ukjent med “lykke” og “kjærlighet”. Jeg aner hva det er nå, men jeg ser at jeg konstant har vært fylt av andre følelser. Siden mine foreldre ble skilt da jeg var litene, ble det “vanlig” for meg å gå med en sorg og et savn etter en av mine foreldre konstant. Siden de var “Gud” for meg, likner det veldig på kjærlighetsorg. Etter mange år med skyggearbeid opplevde jeg en periode med fravær av negative følelser, men ikke så mye av de positive alikevel. Jeg har opplevd spontane lykke rus, og forelskelse, glad osv. Men det har ikke vært konstant. Det har vært følelser som har kommet pga ytre hendelser. Slik som materielle goder, positive kommentarer, nye klær, ny hårfrisyre ol. Men det er ofte noe som forsvinner etter en tid. Det er som quick fix, hvor man må ha mer etter en stund for å opprettholde de positive følelsene. Jeg snakker om den grunnleggende følelsen jeg har i kroppen, uten at det skjer noe spesielt. Det er den følelsen som nå forandres. Jeg kan gå rundt med en positiv følelse i kroppen uten noen som helst grunn. Tenk det.

dreamstime_xl_33453538

På en måte kan jeg si til alle de som er dypt ned i skyggearbeidet at det VIL bli bedre. På en annen måte var jeg så vant med å jobbe med de negative følelsene, at å jobbe med de undertrykte positive følelsene er mer skummelt. Det er fordi jeg står ovenfor det at jeg nå skal ut i verden med mitt, og det er det gøyeste jeg veit, samtidig som det er uvant.

Jeg merker at jeg observerer meg selv å ha det godt. At jeg elsker å legge mine barn, lese og synge. At jeg elsker å ha sofaen full av barn som ser en film, eller å brette klær. Jeg elsker å undervise barn, snakke og anerkjenne barn og holde kurs med voksne. Jeg elsker å skrive og leve meg inn i fortellingene som seinere skal diskuteres i klasserom rundt om i Norge. Jeg elsker livet jeg har med en mann som ser mine barn, meg og våre behov. At jeg har en mann som føler. Den lette positive følelsen er mer subtil enn de negative følelsene. Den kommer inn i solar plexus og brer seg i kroppen. Jeg merker også guider og mitt høyere jeg styrer meg i retninger en del av meg er redd for å gå. Men jeg merker jeg gjør det likevel. Og hver gang jeg gjør noe merker jeg at verden min blir større. Jeg anerkjenner den lille jenta som er redd for å ikke bli anerkjent og forstått. Jeg ser henne, men jeg gjør det likevel. Jeg kan ikke stå i veien for meg selv mere. Jeg vil være fri til å gjøre det jeg vil!

 

HIlsen Eira