Selvutvikling burde hete Selvforståelse

Hei

Jeg våknet til morgen i dag og det første jeg tenkte på var ordet Selvutvikling. Kanskje litt snodig for noen, men for en filosof som meg går jeg alltid å tenker på forskjellige temaer. Og nå for tiden tenker jeg på at er det noe jeg elsker mest av alt er det å forstå et aspekt til av meg, eller se på når andre forstår en del av seg selv. Ansiktet lyser opp og en selvsikkerhet trer frem ofte med en «klar for action» holdning. I årevis har ordet Selvutvikling blitt brukt. Men hva består det egentlig av. Selv og utvikling. Utvikling handler om å modnes, utvide seg og gå fremover, og det er jeg med på. Men hvis jeg skal se på hva som skjer når jeg forstår og belyser mer av meg selv, handler det ikke om noe som skjer UT, alt skjer inne i meg. Så jeg går ikke utover, jeg går innover. Siden ordet Selvinnvikling egentlig er passende, for det blir ofte sært så innviklet, har det liksom ingen positiv klang. ikke at alt må være positivt, man man vil vil jo at folk skal ønske å gå inn i det.

Så hva med Selvbevissthet, jo liker det og. Men hvis jeg skal snakke til alle, både barn og unge de som tror på noe mer og de som ikke nødvendigvis gjør det. Er kanskje ordet forståelse mer riktig. Det som egentlig skjer er at jeg lyser opp skyggeområdene i meg selv som jeg ikke har sett før. Så kanskje selvbelysning er det jeg driver meg! 🙂

Snapchat-2144916066

Noen mennesker tror vi har et fast indre, en personlighet som ikke forandres. «det er slik jeg er», sier de kanskje. Eller; «Jøss det trodde jeg ikke om deg», «Det liker vel ikke du», «Næ, trodde du bare gikk i svart jeg». Hva svarer man på det liksom? Det de faktisk gjør er å avsløre sine dømmende tanker om deg. Mennesker har et ekstremt stor behov for å sette folk i bås. Ikke fordi de er slemme, men fordi det er trygt for dem. Det er bare det at det ofte blir til at man prøver å passe inne i alle andres bokser istedet for å faktisk følge det som du kjenner er riktig for DEG. Her om dagen fant jeg det perfekte svare til slike kommenterer!

«Kanskje du ikke kjenner meg så godt?»

Dette får meg til å fnise hver gang. Litt fordi det kanskje er litt ufint, men mest fordi det gir «problemene» tilbake til eieren. En del av meg tenker: Hvordan folk har plassert meg inne i sitt hodet er deres tanker og ikke noe jeg behøver å forholde meg til. Men samtidig har jeg en annen del av meg som vil anerkjennes av andre, bli likt og elsket. Uansett hvordan jeg velger å ha på meg, si eller oppføre meg. Jeg føler meg fengslet av andres bokser som de prøver å tre over hodet mitt noen ganger. Og sannheten er at jeg skulle gjerne hatt en boks. Det hadde vært så fint om jeg liksom helt klart kunne si hvem jeg er alltid. Med det blir jo jug. For jeg er så mye, så lite og alt på en gang. Jeg liker rosa og lilla og lyse blå noen ganger. Andre dager må jeg bare gå i sort. Jeg vil ha store øredobber en dag, neste orker jeg ikke metall på kroppen. En dag har jeg masse sminke på og krøller håret, noen dager vil jeg gå i pysjen uten sminke hele dagen. Jeg vil kunne følge dette hver eneste. Følge hva som kjennes riktig ut for hvem jeg er den dagen. Jeg merker til og med at hvis noen rundt meg begynner å tenke at jeg ER slik eller slik, da får jeg et behov for å ikke gjøre det mer. dreamstime_m_55809901Da gjør jeg et lite opprør. Hvorfor? Fordi jeg vil være fri! For jeg MÅ ingenting. Derfor trenger jeg mennesker rundt meg som tåler at jeg endres. HELE tiden.

«Du sa noe helt annet for 3 år siden» har jeg hørt.

«Ja, herregud det er jo tre år siden! Det er da enda godt jeg har utviklet meg!» Tenker jeg da.  Jeg gjordet det DA fordi det var det beste jeg kunne få til med den kunnskapen jeg hadde. Nå her jeg mer kunnskap, derfor handler jeg annerledes.

Det er dette som er utvikling, forståelse av seg selv, belysning og skyggevandring. Det er dette som gir meg mest i livet. For hva er der inne tilslutt? Hva består jeg av tilslutt? Alt og ingenting? Uansett siden universet utvikler seg hele tiden, vil dette aldri ta slutt. Men en ting er ihvertfall en god trøst, det er mer lys enn mørke nå og jeg gleder meg til å selvforstå resten!

Så hvem er du i dag?

Hvem del av deg skal få lov til å vandre i sitt fulle uttrykk i dag?

Klem Eira