Å elske seg selv – start med aksept av deg selv

Hei

I går trakk jeg et kort på en livesending fra Teal Swan sin kortstokk og det traff som det alltid gjør. Det er det som er så fantastisk med den kortstokken. Du får noe å tygge litt på samtidig som det gir håp. I går fikk vi tygge litt på et kort som viste til det at vi gjør det samme til oss selv som vi møter rundt oss.

 

Det å elske seg selv for å få kjærlighet kan føles ut som om en evighets jobb som føles uoppnåelig. Men det er ikke nødvendigvis dit man må komme før man ser responsen fra Universet. Man må begynne et sted, og det stedet er aksept.

Du har det slik du har det

Du har opplev det du har opplevd

Du føler det du føler

Det er slik som det er akkurat nå

 

Det å akseptere det som har skjedd er IKKE det samme som å synes det er greit. Det er ikke å synes det noen har gjort mot deg er ok. Det er å innse, akseptere og bare la det at det var slik synke inn. Gråt, hold i bamsen, ring en venn, eller ta et bad. Uansett hva du gjør la følelsen være der. Ikke dytt den vekk. Ikke bortvis deler av deg, slik du ble bortvist som barn. Vær din egen foreldre og hold rundt deg, vugg deg i søvn og gi deg akkurat det du trenger. Du har hatt det vondt, det er klart det er lov å sørge over at du opplevde det du gjorde. Det føles uretteferdig? JA, det forstår jeg godt. Du som et uskyldig barn skulle ikke ha opplevd dette. Det var ikke riktig. Jeg beklager at du har det slik.  Jeg føler med deg. Det er helt riktig av deg å føle det du gjør nå. Du kan ikke føle feil, men føler det man føler. Du hater dem? Det frostår jeg godt. Du får hate dem så lenge du selv ønsker.

Jeg skal ikke prøve å forandre det du føler.

Jeg anerkjenner den delen av deg.

Jeg ser deg.

Jeg aksepterer deg som en del av meg.

Kjenner du det? Følelsen av følelser som får lov å bli følt og går gjennom systemet ditt som en feber som herjer i kroppen.

Jeg er så stolt av deg, du er virkelig en kriger.

God klem, en slik en som får deg til å svikte i beina og synke inn i den. Jeg holder deg.

Eira

PS: Da jeg kom til aksept over hva som hadde skjedd med meg, kom det inn en mann i livet mitt som også aksepterte meg. Det er 13 år siden og vi er gift og har to barn. Aksepten har gjort at vi kan utvikle oss sammen, og dyrke hverandres lidenskap. <3

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *