Mine drømmer for 2017, ble de oppfylt?

Hei!

For et år! Jeg vet det er fler som meg som slikker sine sår og arr i romjulen. For dette året har virkelig latt meg forstå og utvikle og integrere noen gamle mønster og troer. Jeg har kommet inn til en av mine kjernetroer. «Jeg er usynlig». Jeg har forstått hvor mye av min femininitet har blitt undertrykt. Og den har blomstret. På godt og vondt. For det er ikke alltid godt å elske mange samtidig. Ihvertfall ikke når de ikke husker det samme som deg fra andre liv. De kan ikke basere sine følelser på det som har vært for de husker det ikke. Bare det å ta inn at alt foregår i meg og ikke dem har vært en terskel å komme over i år. Jeg har anerkjent kvinnen i meg. Jeg har anerkjent sexualiteten, sensualiteten og kroppen min i mye større grad enn før. Jeg har pyntet meg mer, sminket meg mer, anerkjent at jeg elsker kjoler og sko. Jeg har tatt hensyn til hva jeg serverer kroppen min, hva jeg føler og tenker mye mer. Jeg har forstått at jeg vil bli sett. For det motsatte av kjernetroen er det man ønsker i livet. Jeg har forstått at jeg har mange av de tingene jeg har ønsket meg, jeg var bare ikke istand til å føle det. Den nærheten når jeg kjenner en annens puls, de ser meg inn i øynene, jeg kjenner varmen deres, er utrolig viktig for meg. Jeg vil ha det med fler enn en. Uten at det er kjæreste, men med venner, og mine barn selvfølgelig. Jeg følger mine behov på en helt annen måte enn før. Det er min rettesnor. Mitt kompass.

Jeg har også dykket ned i den kjernetroen før «Jeg er usynlig», og det er det som handler om å ha verdi. Jeg ser og tror på at jeg har verdi, for meg og for andre. Jeg føler jeg har noe å gi til andre som kan hjelpe dem i deres liv. Det betyr at jeg også har hatt noen konfrontasjoner i år. Der jeg har satt ned foten og fortalt at jeg har verdi og at de må gi den samme energien tilbake som jeg gir. Jeg vil ha anerkjennelse for det jeg gjør. Og jeg kan ha verdi uten at jeg er bedre enn andre. For det tror jeg ikke. Jeg tror alle har verdi, jeg også. Jeg har lest mitt gamle blogginnlegg fra desember i fjor. Har jeg nådd mine drømmer tro? Og hva skal jeg føre videre til neste år?

Mine drømmer for 2017:

Få et 3.barn – Det har ikke skjedd. Men jeg forstår hvorfor. Jeg må være mer komfortabel med deler av meg som har vært undertrykt. Spesielt kvinneligheten. Kanskje er jeg mer klar nå? Jeg overfører denne til neste år.

Flytte til en plass som har muligheter for å ta imot klienter- Det har ikke skjedd at vi har flyttet. MEN vi har startet å bygge garasje med plass til meg i et rom over. Og vi har en avtale i huset om at jeg har noen dager som er mine på kveldstid.

1000 likes på siden- I skrivende stund er jeg på 960! Vil si den er ganske nærme 🙂

Ha stand på en alternativmesse – Ja det har jeg hatt! Det ble bare en, men veldig moro.

Fått 200 på epostlisten min- I skrivende stund har jeg 162, så litt flere trenger jeg. Da overfører jeg denne til neste år!

Vært på flere turer med familien min – Ja, vi var på en tur til Danmark.

Lært meg å lage mer vegtarmat – Ja, syneds det er flere alternativer jeg kan nå.

Gitt ut en bok til og antatt av et forlag på en barnebok- Ja! Ferdig med SMART oppvekst 4 boken med arbeidshetet til! Men ikke barnebøkene, men jeg har planlagt to stk! Jeg overfører denne til neste år.

Workshop med Teal Swan – Nei, det fikk jeg ikke til i år. Det fordi jeg tok hensyn til meg selv og at jeg ikke vil reise alene. Jeg overfører denne også til neste år.

Laget et nettkurs- Jeg har laget det nesten ferdig! Denne overføres!

Hatt en workshop med min. 20 folk- Nei, overføres til 2018

Lage healing/meditasjon sirkel i Tønsberg – Nei, men er det et jeg vil? Kanskje det holder med å gjøre det på nett.

Jeg ser at jeg har begynt på mange av de, og noen har løst seg på et annet vis enn jeg tenkte. Det er jo typisk. HVORDAN jeg kommer meg dit har alltid flere muligheter enn jeg klarer å drømme om.

Se tilbake på ditt eget 2017. Ble det slik du hadde tenkt?

Jeg gleder meg til å lage ny liste over hva jeg ønsker skal skje i 2018.

Klem Eira

Når er positivt fokus BRA og når er det IKKE bra?

Hei!

I går snakket jeg litt om «love and light» kulturen i det alternative miljøet. Men dette miljøet eller fokuset er i akademia verden også. Der heter det positivt fokus og noen dør bare man sier det, mens andre jubler!

The law of atraction og The secret tok verden med storm. Og det er fantastisk, det er bare det at jeg føler de bare forteller innledingen av hele fortellingen, og bare en side av saken. På den måten har det ført til at mange sitter med en følelse av at de ikke kan verken føle negative følelser og heller ikke tanker. De kan sitte i bilen og tvinge seg til å tenke positivt, men det de faktisk gjør er å undertrykke deler av seg selv.

MEN det er absolutt en viktig ting å kunne tenke positivt og ta på seg de brillene. Verden blir virkelig snudd på hodet da du klarer det. Og med fyker inn i en lang opptur og det er fantstisk! Man forstår og føler at man ikke er hjelpesløs i dette 3d systemet og man føler man har makt over seg selv. Man kjenner virkelig fri vilje på kroppen og i livet sitt. Det er virkelig de første stegene i oppvåkningen! Teal Swan kaller det Spiritualitet 101. Hun har en video på youtube om det som det virkelig er verdt å sjekke ut. MANGE lager store bedrifter rundt dette her og man får resultater. Spesielt hvis man tar med en steg for steg modell for å nå drømmene og målene sine. Jeg vet mye om dette fordi jeg har skrevet 4 bøker om det. To arbeidsbøker og to teori/fortelling bøker om å snu fokus, drømme, og gå veien mot målet sitt. MEn dette er for lærere og de som jobber med barn. Det kan du sjekke ut hvis du vil på www.smartoppvekst.no Jeg har også utdanning i veiledning, coaching og 5d modellen til AI. (Appreciative inquiry (AI) er en model for analyse, beslutningstaking og endringsstrategier, særlig innen organisasjoner og selskaper. Den ble utviklet ved Case Western Reserve Universitys avdeling for organisatorisk atferd, etter en artikkel i 1987 av David Cooperrider og Suresh Srivastva. Wiki)

Så 3d verden er virklig med på dette første steget i oppvåkningen, og de er på vei til å legge følelser som en viktig del med. Det er dette jeg er med på å utvikle i skolen gjennom smartoppvekst.no. Men da uten de ordene jeg bruker i denne bloggen. Selv om alt handler om å bli lykkelig å få et godt liv. Det er vel egentlig det samme om man har tro på det spirituelle eller om man har håp for fremtiden sin.

Men hvis vi skal gå videre i den spirituelle utviklingen må vi inn i ting som vitenskapen ikke helt kan bevise og se enda. Og det er helt greit for meg, jeg behøver ikke beviser, for jeg er mitt bevis. Så når man går videre fra å oppleve at positivt fokus virker, da tar man et steg videre. For neste steg blir å ta med det inn i den ubevisste verden din. For den er også en del av deg. Kanskje større del av deg enn det du vet. Og den vises også i verden rundt deg. og det er derfor det er viktig å bruke forståelsen din, bevistheten din som du har forstått, ned inn i din underbevissthet.

Det heter shaddowwork. Eller å jobbe med dine (ikke ditt, det er fler) indre barn. Jobbe med følelser, hente sjelsbiter, integrere osv. Det er mange ord på mye av det samme. Jeg merker at ord byttes ut, akkurat som i akademia/forskning/teori, blir de alternative ordene negativt ladet etterhvert og man bytter det ut for å bli mer konkret eller vise et annet perspektiv.

Jeget, selvet og egoet blir brukt omhverandre.

Sjelsbiter, fragmenter og indrebarn  blir brukt omhverandre.

Frekvenser, energier og dimmensjoner blir brukt omhverandre.

Ånder, spøkelser, energier, avtrykk i fortiden blir brukt omhverandre.

Noen liker ordet spirituell, andre bruker åndelig eller alternativ.

Noen sier Gud, Kilden eller Altet. Andre vil ikke definere det og sier bare Universet eller opprinnelsen.

Så positivt fokus er en fantastisk ting. Men ikke når man bruker det for å undertrykke det negative i en. Da er det tid for å føle seg gjennom det vonde. For det hjelper ikke å glasere en hundelort med glasur. Det vil fortsatt lukte vondt!

Hvis jeg skal forenkle dette:

Første steg i oppvåkningen er å oppdage at man kan styre sitt fokus.

Andre steg er å dykke ned i det vonde med viten om at du kan styre deg ut av det også.

Tredje steg er å følge bølgene under deg, følge prosessene og være bevisst hele tiden. Som om du står på en båt i storm med sjøbein. Som om du surfer på bølgene i stormen. Du har kontroll og følger bevegelsene og har ingen motstand mot det ene eller det andre.

 

Så bruk positivt fokus for å bevisst styre deg videre, ikke for å undertrykke <3

Klem Eira

 

 

 

Oppvåkningen er ikke bare «love and light.»

Hei!

Jeg har alldri vært en del av noe spirituelt miljø. Jeg husker fra tidlig at jeg var veldig opptatt av den andre siden, ånder, energier og andre liv, siden jeg alltid har husket mange. Derfor har jeg også alltid trodd på reinkarnasjon som en helt naturlig del av livet mitt. Men min spirituelle verden har foregått inne i meg og mellom meg og andre. Jeg har alltid kunnet føle mer og kjenne inn i andre, se bilder andre har i hodet, og høre deres tanker.  Jeg husker godt da jeg oppdaget at ikke alle kunne gjøre det. Det forklarte også hvorfor de ikke tok hensyn til det jeg følte og tenkte. De kunne jo ikke vite at jeg følte å tenkte det. Jeg husker også da jeg bestemte meg for å leve. Virkelig leve OG bli lykkelig! Det må være punktet hvor jeg virkelig bandt meg til livet og lykken. Ikke visste jeg at for å bli lykkelig må alt ut fra skyggene. Og da mener jeg ALT.

Man må føle alt

være bevisst alt

Ikke ha motstand

La alt flyte gjennom

La alt lyses opp

La alt som er glemt bli husket

anerkjenne, akseptere, føle, føle og føle

Føle uten motstand

For Universet er det ingen favoritt følelse. Det er ikke noen merkelapper på følelsene. De bare er noe som skal bli bevisst. For oppgaven min her, ihvertfall denne gangen, er å være like bevisst i kropp som jeg er som mitt høyere jeg.

Desverre, vil jeg si, har det alternative miljøet blitt preget av tanker om at det bare skal være «love and light». OG at man ikke er veldig spirituell hvis man føler negative følelser. Når det egentlig handler om bevissthet. Altså at man styrer hva man fokuserer på. Hvilken kikkert man bruker. Det er det man opplever først. At man kan styre bevistheten sin! Det betyr du kan bestemme hva du ser, og derfor det man føler. MEN når man mestrer det kommer man til neste steg. Det å forstå hva som lurer i skyggene i deg. Finne de stedene og lyse opp med bevisstheten din. Og det er det største arbeidet med å våkne opp.

Så i dag vil jeg si til deg. Bruker du positivt fokus for å rømme fra det negative går du glipp av neste steg i utviklingen din. Jeg tror vi i Skandinavia er spessielt dårlige på en ting. Føle. Og det å fortelle om det.

Hvis noen føler negative følelser trenger man ikke nødvendigvis å komme ut av det. Det er ok for meg å føle det negative. Jeg takler det fint. Jeg trenger ikke å gå ut av følelsen. Jeg er tålmodig med den og gir den den anerkjennelsen og tiden den behøver. I jula har det vært tiltak som:

Gode filmer

Legge seg tidlig

Varme bad

Meditere

Scanne kroppen

Følge med på ting jeg sier og gjør

Legge merke til tankene mine – hva sier den som prater i meg nå?

Tatt på ullsokker

Hatt på joggedress

Ikke sminket meg

Si nei til det jeg ikke vil

Å føle er ikke svakt, farlig eller noe man skal stenge inne eller avlede seg selv fra.

Det er gull der nede. La sjelen din vise deg hva du har glemt av skatter. La det undertrykte komme til overflaten. Det er motstanden mot å føle det vonde, som er vondest.

Klem Eira

Jeg klatrer oppover følelsestigen

Hei

Jeg er på vei oppover en kjente stigen.  Den kjente følelsestigen. Jeg har vært nederst, blitt syk, og nå klatrer jeg sakte og sikkert opp igjen. Det er slik jeg lever. Og jeg har levd slik i over ti år. Mer og mer bevisst er jeg hva som skjer, og hva jeg trenger. Det som er andeledes er at jeg nå forteller om hva som skjer. Jeg merker det er et system. Og det er kjent for meg, veldig kjent.

Jeg legger merke til at folk kommer med gode råd og vil hjelpe meg når jeg utrykker at jeg har det vanskelig. Det er hyggelig å kjenne at folk bryr seg. Men jeg trenger ikke å bli fikset. Jeg trenger ikke løsninger på å ikke være der jeg er nå. Jeg lever i ett med følelsene mine og følger dem, jeg vil ikek vekk fra dem. Jeg vil gjennom. Jeg vil gjennomføle det. Jeg er ok med å føle det jeg føler nå. Jeg observerer deler av meg krangle med andre deler av meg. Jeg skriver ned fra deres perspektiv. Finner den delen som krangler med den delen og finner felles platform for dem. Og så integrerer de som en del av meg. Jeg blir større, jeg blir mer av meg. Mer av sjelen min er nå inne i kroppen min og bevisst det som skjer. Neste gang er det en større del av meg som observerer meg, skriver ned og lytter.

 

De siste årene har en del av min prosess vært å dele det på disse sidene. Jeg har stor glede av det. Men jeg har også motstand. Jeg blir kvalm av min egen selvopptatthet over min egen prosess og ønske om å dele det. Noe i meg sier; Akkurat som om du vet løsningen? Hvem er det du tror du er?

Jeg hørte på denne stemmen i mange år. Den hadde rett. Ingen burde høre på meg. Den bunner ut i min innerste core belief, eller kjernetro på norsk. «Jeg er usynlig». Men jeg vil ikke være usynlig. Jeg vil dele, jeg vil hjelpe jeg vil synes. For jeg har noe å si. Jeg tror jeg kan hjelpe. For jeg har hjulpet meg. Og jeg var en «lost case». Og jeg har gjort det alene. Ingen har kunnet følge meg i denne prosessen, fordi den har vært min. Det har skjedd ting hele tiden som de rundt meg ikke har vært med på. De har hatt sine veier, sine ting de har vært opptatt av. Og de har lyttet til meg, og gitt meg støtte. Men jeg kan føle de ikke har forstått alt, eller kommet med store løsninger for meg. Men det er ikke slik jeg har jobbet i mitt liv. Jeg har funnet ut ting utifra hva som er rett for meg. Jeg har plukket de puslespillbiter som har passet inn i mitt puslespill. Så hvordan skal andre vite hva som passer inn i mitt puslespill? Nei, akkurat som jeg ikke kan vite hva som passer inn i ditt. Jeg kan til og med snakke om en brikke jeg fant, men du vil ikke ha den, men du finner en annen utifra det jeg snakker om. Så jeg har ikke en løsning. Jeg har mange. Og det er ingen rask løsning, eller quick fix.

Men jeg ser et mønster. En bølge om du vil. Den følger et mønster selv om den noen ganger er brattere, bredere, mykere eller stormfull, ser jeg den går fra A til B til C osv. Det er dette jeg lager et kurs om. For det er for gøy til å holde for meg selv!

Merker du jeg nå er cirka midt på stigen? Nå er det like før jeg begynner å produsere nye ting. Jeg skal bare sitte litt i det gule på følelsestingen først.

Klem Eira

Ikke gjør ting du ikke liker, men…

Hei!

Som jeg skrev i går er julestria veldig stressende for meg. Det er godt å få anerkjennelse for at det er ok å ha det slik når alle andre ser ut til å ha det kjempe hyggelig. Dette skrev jeg noe om i går i denne bloggen. Men hva gjør man egentlig når man sitter i en situasjon man ikke liker, men er nødt til å gjøre det likevel. For det skjer jo.

Da pleier jeg å lage broer. Broer mellom det man ikke vil og det man vil og liker. Så f.eks

Liker ikke

Gå i byen å handle julegaver

Liker

Gi det jeg vet noen ønsker seg,

Se smilene til barna når de får det de ønsker seg

Få julegaver

Liker ikke

Dra i juleselskaper

Liker

Dra hjem fra juleselskaper og kjenne at det var litt hyggelig likevel

Klemme familie jeg er glad i

Få servert mat

Liker ikke

Alt stresset før jul

Liker

Julaften morgen med julestrømpe

Roen 1.juledag

Liker ikke

Lage masse mat og julekaker

Liker

Spise julekaker og god mat

Jeg er veldig dyktig på å lage broer mellom det jeg ikke vil og det jeg vil. På den måten gjør jeg sjeldent noe jeg ikke vil. Fordi jeg finner mine positive grunner til å gjøre det. Noen mennesker er godt på å gjøre det likevel selv om de ikke vil. Kanskje fordi de ikke føler eller tuner inn på hva de egentlig vil, eller forde de ikke tenker at de har et valg. For meg er følelsene mine noe jeg må ta hensyn til hele tiden. Det er de som bestemmer. Det er de som er kompasset mitt og kommunikasjonen mellom sjelen min og hodet mitt. Det er en sans. En 6. sans. Den går på å kommunisere med meg selv. OG hvis ikke jeg tar hensyn forplanter det seg vondter i kroppen og jeg blir syk. Det er derfor det er så viktig for meg å følge følelsene mine. Så neste jul skal jeg bli enda bedre til å ta hensyn til det jeg vil. Jeg skal kjøpe presangene tidligere, jeg skal kjøpe til færre folk, jeg skal gjøre det jeg vil av alle tingene som blir forventet av meg. Altså jeg skal bare gjøre det jeg kjenner er riktig. Jeg er ferdig med julefeiringer på nytt sted, ingen jul med 15 mennesker, ingen presanger til folk jeg ikke kjenner eller folk jeg ikke er sammen med, Ingen overdreven pengebruk, spising eller unødvendig kjøp. Hvis ikke jeg føler det er rett da. Da får jeg forholde meg til det.

Og for de som lurer. Jeg hadde en fin kveld. Heldigvis er ikke selve dagen slitsomt, men forberedelsene synes jeg. Jeg fikk flere gaver som jeg merket inneholdt kjærlighet fra de som ga det. De har tunet seg inn på det jeg har behov for og dekket det behovet. Det er utrolig godt å få gaver man merker er gitt fordi de føler jeg trenger det. Det er som kjærlighet i fast form.

Tusen takk for støtte og tilbakemeldinger. Det er godt å kjenne på at dere er der og føler det samme.

Juleklem Eira

 

 

 

Juleferie eller tradisjonstvang?

Hei!

Det er juletid og tid for alt man har lært man bør gjøre -tid. Jeg skal være ærlig med en gang – ikke min favoritt!

Det er nok derfor jeg sitter her med dotter i ørende og dunkende bihuler. Jeg har gjort for mye av det jeg ikke vil, og kroppen svarer meg raskt tilbake – Eira, slutt!

I disse tider kunne jeg ønske jeg var helt vanlig. Jeg kunne ønske jeg kunne stå på ski og elsket utebål i 5 minus. Jeg kunne ønske jeg tålte kulde. Jeg kunne ønske jeg kunne stå på skøyter, at jeg visste hvordan jeg kunne lære mine barn det å være «norsk». Jeg kunne ønske jeg hadde kroppstempratur høyere enn 35 grader slik at jeg orket å gå lange turer i kulda, kaste snøball uten å vente et halvt døgn på å få varmen tilbake i fingrene. Jeg kunne ønske jeg elsket jul. Jeg kunne ønske jeg hadde hundre gode minner som dukket opp bare jeg så julestjerner, julepynt eller grantrær. Jeg kunne ønske jeg tålte butikker med masse folk og elsket å handle gaver til alle jeg kjente. Jeg kunne ønske jeg ikke var synsk og ikke så bilder av alt som var inne i pakkene før jeg åpner dem. Jeg kunne ønske at jeg ikke var empat og følte alt stresset i verden. Jeg kunne ønske jeg ikke ble så påvirket av at sola snur og at skygger skal ut før det nye året.

Jeg er inne i «Nå skal vi ha det hyggelig, for faen» tiden. Det var den tiden i livet hvor jeg kunne se alle andre koste seg mens for meg var det en tid med mye stress og uro. Den var preget av falske folk som latet som om de hadde det supert. Eller kanskje de hadde det? Jeg husker at jeg gledet meg til pakker. Og jeg fikk mange av dem, siden jeg er fra en stor familie. Så fikk jeg barn, og gavene forsvant. Ingen gaver til mor, bare barna. Jeg ble kjempesur jeg. Skikkelig barnslig tenker du sikkert, men det er ikke slik at voksne ikke vil ha gaver. Inne i meg er jeg også 7 år, og hun vil ha gaver. Da var det bare maten igjen, som jeg egentlig ikke har noe spesielt forhold til. Og siden jeg nå er vegitarianer er det noe jeg spiser alene og det er ikke det samme som de rundt meg. Julen har vært anderledes hvert år for meg. Forskjellige steder hvert år, forskjellig mat, folk og stemning. Ikke noe som er likt og da heller ikke ro og trygghet. Slikt blir det ikke tradisjon av.

Tradisjon er noe rare greier for meg som ikke har noe av det. Så i dag kunne jeg ønske at jeg elsket denne tiden. Elsket jul og viste hva jeg skulle, klarte å gjøre alt man burde, burde med et smil. Istedet sitter jeg med tett hode og kalde tær og gleder meg til 1. juledag da alt er over og roen kan senke seg.

 

Det var da veldig til negativitet, tenker du kanskje. Ja, det er der selv om jeg later som eller ikke. Og ved å fortelle om at det er der, letter det faktisk litt. Og dessuten er det kanskje for mye å forlange at jeg skal elske jul.

Kanskje det er greit at jeg ikke synes det er så gøy.

Kanskje det til og med finnes fler som meg?

Da vil jeg si;

Stor klem til deg

du er bra nok som du er.

Trekk pusten

La vær å gjøre det siste der

Det er bra nok nå

Du MÅ ingenting

Det er lov å føle slik som du gjør akkurat nå

Det er faktisk helt normalt

Du er ikke alene

Hva trenger du? Gjør akkurat det, nå. (for meg er det ullsokker og julekake)

God klem, fra kne til øre fra

Eira