Juleferie eller tradisjonstvang?

Hei!

Det er juletid og tid for alt man har lært man bør gjøre -tid. Jeg skal være ærlig med en gang – ikke min favoritt!

Det er nok derfor jeg sitter her med dotter i ørende og dunkende bihuler. Jeg har gjort for mye av det jeg ikke vil, og kroppen svarer meg raskt tilbake – Eira, slutt!

I disse tider kunne jeg ønske jeg var helt vanlig. Jeg kunne ønske jeg kunne stå på ski og elsket utebål i 5 minus. Jeg kunne ønske jeg tålte kulde. Jeg kunne ønske jeg kunne stå på skøyter, at jeg visste hvordan jeg kunne lære mine barn det å være «norsk». Jeg kunne ønske jeg hadde kroppstempratur høyere enn 35 grader slik at jeg orket å gå lange turer i kulda, kaste snøball uten å vente et halvt døgn på å få varmen tilbake i fingrene. Jeg kunne ønske jeg elsket jul. Jeg kunne ønske jeg hadde hundre gode minner som dukket opp bare jeg så julestjerner, julepynt eller grantrær. Jeg kunne ønske jeg tålte butikker med masse folk og elsket å handle gaver til alle jeg kjente. Jeg kunne ønske jeg ikke var synsk og ikke så bilder av alt som var inne i pakkene før jeg åpner dem. Jeg kunne ønske at jeg ikke var empat og følte alt stresset i verden. Jeg kunne ønske jeg ikke ble så påvirket av at sola snur og at skygger skal ut før det nye året.

Jeg er inne i «Nå skal vi ha det hyggelig, for faen» tiden. Det var den tiden i livet hvor jeg kunne se alle andre koste seg mens for meg var det en tid med mye stress og uro. Den var preget av falske folk som latet som om de hadde det supert. Eller kanskje de hadde det? Jeg husker at jeg gledet meg til pakker. Og jeg fikk mange av dem, siden jeg er fra en stor familie. Så fikk jeg barn, og gavene forsvant. Ingen gaver til mor, bare barna. Jeg ble kjempesur jeg. Skikkelig barnslig tenker du sikkert, men det er ikke slik at voksne ikke vil ha gaver. Inne i meg er jeg også 7 år, og hun vil ha gaver. Da var det bare maten igjen, som jeg egentlig ikke har noe spesielt forhold til. Og siden jeg nå er vegitarianer er det noe jeg spiser alene og det er ikke det samme som de rundt meg. Julen har vært anderledes hvert år for meg. Forskjellige steder hvert år, forskjellig mat, folk og stemning. Ikke noe som er likt og da heller ikke ro og trygghet. Slikt blir det ikke tradisjon av.

Tradisjon er noe rare greier for meg som ikke har noe av det. Så i dag kunne jeg ønske at jeg elsket denne tiden. Elsket jul og viste hva jeg skulle, klarte å gjøre alt man burde, burde med et smil. Istedet sitter jeg med tett hode og kalde tær og gleder meg til 1. juledag da alt er over og roen kan senke seg.

 

Det var da veldig til negativitet, tenker du kanskje. Ja, det er der selv om jeg later som eller ikke. Og ved å fortelle om at det er der, letter det faktisk litt. Og dessuten er det kanskje for mye å forlange at jeg skal elske jul.

Kanskje det er greit at jeg ikke synes det er så gøy.

Kanskje det til og med finnes fler som meg?

Da vil jeg si;

Stor klem til deg

du er bra nok som du er.

Trekk pusten

La vær å gjøre det siste der

Det er bra nok nå

Du MÅ ingenting

Det er lov å føle slik som du gjør akkurat nå

Det er faktisk helt normalt

Du er ikke alene

Hva trenger du? Gjør akkurat det, nå. (for meg er det ullsokker og julekake)

God klem, fra kne til øre fra

Eira

 

 

5 thoughts on “Juleferie eller tradisjonstvang?

  1. Eira, du er så tøff som har mot til å være så ærlig, direkte og spot on! Jeg er så glad jeg fant bloggen din fordi du er så inspirerende! Håper du får en god jul likevel. Klem fra Nina

    1. Hei Nina 🙂 Så godt å høre <3 Ja, det ble en koselig kveld. Det er selve styret før dagen jeg synes er slitsomt.
      Håper du hadde en fin kveld <3 klem Eira

  2. Hei Eira. Du er ikke alene. Jeg er 70 år skilt har en herlig samboer. Jeg bodde i Gudbransdalen i 45 år. Tok alle tradisjonene til meg. Jeg tuktet min sønn med fam og komme. Jeg drømte om familie lykke. Selv opplevde jeg en barndom der tradisjoner betydde mindre enn alkoholen. Derfor har drømmen om familie lykke vært med meg hele tiden. Nå er sønnen og barnebarnas mor etablert i nye forhold med bonusbarn. Ett barnebarn bor Irland. Mange synes nok at jeg skal være fornøyed. Matralistisk er jeg det. Men..,ensoheten bærer jeg med meg. 😐

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *