Oppvåkningen er ikke bare “love and light.”

Hei!

Jeg har alldri vært en del av noe spirituelt miljø. Jeg husker fra tidlig at jeg var veldig opptatt av den andre siden, ånder, energier og andre liv, siden jeg alltid har husket mange. Derfor har jeg også alltid trodd på reinkarnasjon som en helt naturlig del av livet mitt. Men min spirituelle verden har foregått inne i meg og mellom meg og andre. Jeg har alltid kunnet føle mer og kjenne inn i andre, se bilder andre har i hodet, og høre deres tanker.  Jeg husker godt da jeg oppdaget at ikke alle kunne gjøre det. Det forklarte også hvorfor de ikke tok hensyn til det jeg følte og tenkte. De kunne jo ikke vite at jeg følte å tenkte det. Jeg husker også da jeg bestemte meg for å leve. Virkelig leve OG bli lykkelig! Det må være punktet hvor jeg virkelig bandt meg til livet og lykken. Ikke visste jeg at for å bli lykkelig må alt ut fra skyggene. Og da mener jeg ALT.

Man må føle alt

være bevisst alt

Ikke ha motstand

La alt flyte gjennom

La alt lyses opp

La alt som er glemt bli husket

anerkjenne, akseptere, føle, føle og føle

Føle uten motstand

For Universet er det ingen favoritt følelse. Det er ikke noen merkelapper på følelsene. De bare er noe som skal bli bevisst. For oppgaven min her, ihvertfall denne gangen, er å være like bevisst i kropp som jeg er som mitt høyere jeg.

Desverre, vil jeg si, har det alternative miljøet blitt preget av tanker om at det bare skal være “love and light”. OG at man ikke er veldig spirituell hvis man føler negative følelser. Når det egentlig handler om bevissthet. Altså at man styrer hva man fokuserer på. Hvilken kikkert man bruker. Det er det man opplever først. At man kan styre bevistheten sin! Det betyr du kan bestemme hva du ser, og derfor det man føler. MEN når man mestrer det kommer man til neste steg. Det å forstå hva som lurer i skyggene i deg. Finne de stedene og lyse opp med bevisstheten din. Og det er det største arbeidet med å våkne opp.

Så i dag vil jeg si til deg. Bruker du positivt fokus for å rømme fra det negative går du glipp av neste steg i utviklingen din. Jeg tror vi i Skandinavia er spessielt dårlige på en ting. Føle. Og det å fortelle om det.

Hvis noen føler negative følelser trenger man ikke nødvendigvis å komme ut av det. Det er ok for meg å føle det negative. Jeg takler det fint. Jeg trenger ikke å gå ut av følelsen. Jeg er tålmodig med den og gir den den anerkjennelsen og tiden den behøver. I jula har det vært tiltak som:

Gode filmer

Legge seg tidlig

Varme bad

Meditere

Scanne kroppen

Følge med på ting jeg sier og gjør

Legge merke til tankene mine – hva sier den som prater i meg nå?

Tatt på ullsokker

Hatt på joggedress

Ikke sminket meg

Si nei til det jeg ikke vil

Å føle er ikke svakt, farlig eller noe man skal stenge inne eller avlede seg selv fra.

Det er gull der nede. La sjelen din vise deg hva du har glemt av skatter. La det undertrykte komme til overflaten. Det er motstanden mot å føle det vonde, som er vondest.

Klem Eira