Kompliment eller fornærmelse?

Hei!

Det forundrer meg stadig hvordan voksne mennesker gir komplementer. Det er rett og slett ikke en bra ting noen ganger. La meg forklare. Det finnes komplimenter som styrker din selvfølelse. Disse komplimentene går på din verdi som menneske. De er på indre ting i deg og det du er. Det er disse komplimentene vi bør gi flest av:

Du er så god til å ta vare på andre. Du er så kreativ! Jeg elsker at du hjelper andre og bryr deg om andre på den måten. Jeg setter så pris på at du bryr deg om meg og sier det til meg. Jeg kjenner du ser meg og lytter til meg når vi prater sammen. Det er så godt for meg. Du er en god venn. Du er en god mamma, pappa eller venn.

De komplimentene som går på selvtilliten er på ytre ting og de forsvinner like fort som de kom. Man blir avhengi av å få nye hele tiden for å opprettholde den gode følelsen. Rett og slett fordi de går på noe du har gjort, prestasjoner og noe du har kjøpt deg f.eks. Disse komplimentene skaper en forventing du må leve opp til. Jeg hadde et menneske i livet mitt som alltid kommenterte det jeg hadde på meg. Det var utrolig slitsomt!  Selv om det kunne være hyggelig når det ble sagt, var det mer tanker om når ikke noe ble sagt. Da komplimentene ikke kom ble det som en bekreftelse på at det jeg da hadde på meg ikke var noe fint. Det samme med hvis man legger ut et bilde på facebook og får mange likes, da føler jeg meg super og tenker at det jeg har gjort er veldig bra. Så neste dag, prøver jeg ut noe annet og får ingen. Da er ikke det noe bra da, og selvtilliten går rett ned igjen. Det er her de unge opplever press ved å måtte prestere perfekthet hele tiden. Og selv om jeg ikke er ungdom, må jeg si jeg legger merke til det samme hos meg.

Det værste jeg vet om er komplementer som ikke er noe hyggelig i det hele tatt. Når en person sier slike ting er det et stikk av fornermelse som kommer. De forteller om en fordom de hadde og forteller at den ikke ble sann. Hva i all verden, tenker jeg. Voksne mennesker som forteller om at de regnet med at jeg skulle feile, men jeg overrasket dem ved å klare det likevel. DET ER IKKE ET KOMPLEMENT! De er ikke hyggelig mot andre mennesker da. De forteller egentlig om noe de bare skulle TENKT og ikke sagt. De skulle da forundret seg over at de dømmer folk på den måten og tatt lærdom av at de tok feil. Det er ikke et komplement for meg hvis din fordom ikke ble sann. Det forteller egentlig mer om deg enn om meg.

Det var dagens lille klare tale! 🙂 Har du opplevd noe liknende?

Har du lyst å bli mer bevisst dine tanker og følelser? Meld deg på mitt gratiskurs her! 

Klem Eira <3