På tide å ta ego tilbake igjen!

Hei

Jeg har etter en liten tung periode fått tak i det jeg lyste opp ved å gå ned i de skyggene jeg har vært i de siste ukene. Det er alltid slik. Jeg er på topp, plukker opp noen gamle følelser, et mønster jeg ser ikke er gunstig lenger. Jeg overgir meg til fortiden. Synker ned i det, reiser i tid, ordener opp, gir meg det jeg manglet, og integrerer lille Eira som var fast i fortid. Så kommer premien. En ny innsikt. Noe som lå i skyggene, i mørket som jeg nå har lyst opp. Og denne gangen: Noe stort.

Jeg har lenge jobbet med ego, overgi meg, slippe tak. Og tilslutt merket jeg at ego forsvant i så stor grad at jeg merket at jeg manglet. Jeg kunne gå lenge uten meninger, tanker og så merket jeg at når jeg ikke har så mye ego går jeg rundt som en kanal. En kanal for alt og alle andre som vil si noe. Ånder, guider, andre menneskers følelser, høyere meg og andre bare gikk inn og ut av meg. Når jeg går i en slik tilstand blir jeg veldig ikke tilstede. Jeg klarte ikke holde fokus, huske ting, gjøre noe, være kreativ og aller viktigst; jeg mistet tro på meg, for jeg var ikke der.

Det var på tide å ta tilbake ego. Eira måtte inn igjen. Men nå, en integrert Eira. Et ego som har vokset opp og ikke er så splittet i fortidens traumer lenger.

Snapchat-47009207Ego er ikke en negativ ting. Ego er nødvendig for å leve, for å være kreativ og lage, produsere og å delta. For det er jo derfor jeg er her. For å hjelpe menneskeheten. Det er derfor alle er her. Men først og fremst må det skje inne i meg. Krigen inne i meg må avta for at det skal speiles noe annet i verden rundt meg. Og med et sunt ego betyr det å ha tydelige grenser for hva jeg tillater. Hvordan jeg ønsker å ha det, hva jeg trenger fra andre og meg selv. Å møte verden med et sunt ego betyr å være vennlig, tro det beste, men ikke være naiv, ha håp, ha retning, tro på seg selv og andre. Gå inn i meg hvis det skjer noe rundt som jeg kjenner ikke er greit og si ifra på en god måte. Tåle andre og tåle seg selv, tåle å føle og følge livets svingninger. Og å være bevisst alt sammen. For jeg er ikke her for å ikke delta. Jeg må delta for å forandre verden. Jeg må være i den. Og for å klare å være i den må jeg være trygg på den jeg er, var og hva andre er. Jeg må være klar over hva som er mitt, ditt og guider, og også være klar over at in the end, alt er meg likevel. Så jeg må forholde meg til det. Da trenger jeg meg. Mitt lille unike perspektiv må være klart, men ikke perfekt og fast. Alltid i utvikling og bevegelse og med en bevissthet i det som foregår.Først må man bryte ned ego, så integrere ego, så ta ego inn igjen. Alt går i bølger. Gjør du for  mye med det ene, slutt og gjør noe annet. Slik er det med alt. For mye av poenget, er å kunne flyte med bevegelsene – UTEN motstand mot det.

Også må jeg ha action. Og for å ha action må jeg ha ego.

Jeg dro derfor inn ego igjen i en meditasjon, og hun fylte meg med en målrettethet jeg har savnet. Dagen etter begynte jeg å lage kurs!

Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Klem Eira

 

 

4 ego typer

Hei!

Det er rart hvordan mennesker i livet vårt speiler oss. Noen mennesker kan trigge oss bare ved måten de går på og andre klarer ikke gjøre det om det så var deres eneste mål. I noen perioder i livet mitt har jeg hatt nok med meg selv og da har antall mennesker rundt meg minket, jeg har vært hjemme i ro og ikke snakket med så mange mennesker. Jeg har hatt de fleste utfordringene inne i hodet av mine egne ord, kommentarer og troer som har vært det som måtte bli forstått og sett og hørt og smeltet ned. Det jeg ser nå er at det kommer nye mennesker inn i livet mitt og de viser meg andre sider av meg selv.

Det er lett å bli fanget i triggeren og glemme at de viser meg noe i meg. Jeg må trekke meg ut av meg selv litt, observere hva som foregår og forsøke å forstå det. Jeg stiller meg spørsmål som:

Hva er det som skjedde nå?

Hvilke følelser kjenner jeg i denne situasjonen?

Hva tenker jeg den personen ønsker?

Hva minner denne situasjonen om? Ofte er det noe mamma eller pappa relatert.

Hva er det den personen tror på som gjør at den trigger på meg?

Hva av min oppførsel gjør at det den føler blir riktig å føle?

I det siste har jeg opplevd mer og mer at jeg ikke trigger, men at den andre personen gjør det på meg.

Hva sier det meg?

Er det mitt ansvar å få den glad igjen?

Tilpasse meg?

dreamstime_l_37782491Eller reflektere over hva jeg gjorde som trigget dem? Ofte gjør jeg en blanding. Det snodigste er når den andre personen sitter med en oppfatning av at det er noe som er rett og noe som er galt. Og så sitter jeg med et undrende forsknings fokus. Det kan virkelig bli en god røre av en samtale. Men det jeg ser er at jeg ofte blir brukt av universet på den måten også. Som en vekker av den personen. Og da må jeg tåle at de blir trigget av meg. Men de kommer ofte tilbake også. Det virker som om de blir tiltrukket av det og samtidig sloss med sitt eget ego siden jeg ødelegger deres sannheter om deres virkelighet. Det er slik det er å være i relasjon med meg. Og det er vel derfor mennesker i livet mitt går ut og inn i perioder. Jeg har heldigvis noen som blir og, men de trigges ikke av meg på samme måte.

Det er noen ego-typer som er som vekker meg i å ta en ekstra titt på situasjonen. Hvis jeg er der eller de er der, er det på tide med et dypdykk i seg selv og det handler ikke om dem, men om meg selv. Det samme gjelder for de jeg snakker med. Hva er det vi tror på som gjør at dette forsvaret dukker opp?

«Så urettferdig!»

«Stakkars meg»

«Jeg har rett!»

«Jeg trenger hjelp!»

Noen ganger trenger man hjelp, man har rett og ting er urettferdig, og det er vel egentlig synd på alle av oss. Men det er den desperate «hardt mot hardt» ego fremtreden jeg snakker om her. Det jeg gjør, eller foreslår du prøver er å synke ned i følelsen. Legg deg ned, la deg synke ned i den følelsen. La den sluke deg helt. Det er ikke farlig det er bare følelser som vil bli følt. Når pekefingeren din peker på den andre er det tid for å forstå hvorfor du er i forsvar. Hva har skjedd i oppveksten din som gjør at du reagerer så sterkt?

Hvilke erfaringer har du som gjør at er i dette mønsteret?

Hva minner dette deg om?

Kanskje kan vi bruke disse menneskene rundt oss til å rive ned våre egne ugunstige vegger og se sannheter om oss selv. Det er først da vi kan tre inn i det vi egentlig er, tenker jeg. Så må man jo på et tidspunkt velge om man ønsker dette mennesket i livet ditt. Det er ikke alt som handler om å jobbe seg i gjennom eller fikse, noe handler også om hva du faktisk ønsker å ha i livet ditt og noe kan du velge å ha mindre av.

Klem Eira