Når er positivt fokus BRA og når er det IKKE bra?

Hei!

I går snakket jeg litt om “love and light” kulturen i det alternative miljøet. Men dette miljøet eller fokuset er i akademia verden også. Der heter det positivt fokus og noen dør bare man sier det, mens andre jubler!

The law of atraction og The secret tok verden med storm. Og det er fantastisk, det er bare det at jeg føler de bare forteller innledingen av hele fortellingen, og bare en side av saken. På den måten har det ført til at mange sitter med en følelse av at de ikke kan verken føle negative følelser og heller ikke tanker. De kan sitte i bilen og tvinge seg til å tenke positivt, men det de faktisk gjør er å undertrykke deler av seg selv.

MEN det er absolutt en viktig ting å kunne tenke positivt og ta på seg de brillene. Verden blir virkelig snudd på hodet da du klarer det. Og med fyker inn i en lang opptur og det er fantstisk! Man forstår og føler at man ikke er hjelpesløs i dette 3d systemet og man føler man har makt over seg selv. Man kjenner virkelig fri vilje på kroppen og i livet sitt. Det er virkelig de første stegene i oppvåkningen! Teal Swan kaller det Spiritualitet 101. Hun har en video på youtube om det som det virkelig er verdt å sjekke ut. MANGE lager store bedrifter rundt dette her og man får resultater. Spesielt hvis man tar med en steg for steg modell for å nå drømmene og målene sine. Jeg vet mye om dette fordi jeg har skrevet 4 bøker om det. To arbeidsbøker og to teori/fortelling bøker om å snu fokus, drømme, og gå veien mot målet sitt. MEn dette er for lærere og de som jobber med barn. Det kan du sjekke ut hvis du vil på www.smartoppvekst.no Jeg har også utdanning i veiledning, coaching og 5d modellen til AI. (Appreciative inquiry (AI) er en model for analyse, beslutningstaking og endringsstrategier, særlig innen organisasjoner og selskaper. Den ble utviklet ved Case Western Reserve Universitys avdeling for organisatorisk atferd, etter en artikkel i 1987 av David Cooperrider og Suresh Srivastva. Wiki)

Så 3d verden er virklig med på dette første steget i oppvåkningen, og de er på vei til å legge følelser som en viktig del med. Det er dette jeg er med på å utvikle i skolen gjennom smartoppvekst.no. Men da uten de ordene jeg bruker i denne bloggen. Selv om alt handler om å bli lykkelig å få et godt liv. Det er vel egentlig det samme om man har tro på det spirituelle eller om man har håp for fremtiden sin.

Men hvis vi skal gå videre i den spirituelle utviklingen må vi inn i ting som vitenskapen ikke helt kan bevise og se enda. Og det er helt greit for meg, jeg behøver ikke beviser, for jeg er mitt bevis. Så når man går videre fra å oppleve at positivt fokus virker, da tar man et steg videre. For neste steg blir å ta med det inn i den ubevisste verden din. For den er også en del av deg. Kanskje større del av deg enn det du vet. Og den vises også i verden rundt deg. og det er derfor det er viktig å bruke forståelsen din, bevistheten din som du har forstått, ned inn i din underbevissthet.

Det heter shaddowwork. Eller å jobbe med dine (ikke ditt, det er fler) indre barn. Jobbe med følelser, hente sjelsbiter, integrere osv. Det er mange ord på mye av det samme. Jeg merker at ord byttes ut, akkurat som i akademia/forskning/teori, blir de alternative ordene negativt ladet etterhvert og man bytter det ut for å bli mer konkret eller vise et annet perspektiv.

Jeget, selvet og egoet blir brukt omhverandre.

Sjelsbiter, fragmenter og indrebarn  blir brukt omhverandre.

Frekvenser, energier og dimmensjoner blir brukt omhverandre.

Ånder, spøkelser, energier, avtrykk i fortiden blir brukt omhverandre.

Noen liker ordet spirituell, andre bruker åndelig eller alternativ.

Noen sier Gud, Kilden eller Altet. Andre vil ikke definere det og sier bare Universet eller opprinnelsen.

Så positivt fokus er en fantastisk ting. Men ikke når man bruker det for å undertrykke det negative i en. Da er det tid for å føle seg gjennom det vonde. For det hjelper ikke å glasere en hundelort med glasur. Det vil fortsatt lukte vondt!

Hvis jeg skal forenkle dette:

Første steg i oppvåkningen er å oppdage at man kan styre sitt fokus.

Andre steg er å dykke ned i det vonde med viten om at du kan styre deg ut av det også.

Tredje steg er å følge bølgene under deg, følge prosessene og være bevisst hele tiden. Som om du står på en båt i storm med sjøbein. Som om du surfer på bølgene i stormen. Du har kontroll og følger bevegelsene og har ingen motstand mot det ene eller det andre.

 

Så bruk positivt fokus for å bevisst styre deg videre, ikke for å undertrykke <3

Klem Eira

 

 

 

Fokuser på likhetene

Hei!

Når man begynner å bli så bevisst at man kan styre sine egne tanker for å oppnå det man vil, begynner verden å føles som din egen lille lekeplass. Jeg ser fokuset mitt som en bestilling til universet. Hvis jeg ser for meg at jeg har på et par briller som leter etter akkurat det jeg har bestemt meg for å finne, så er det det jeg finner. Dette er kalles intensjon. Altså bestillingen din, det du har bestemt deg for å finne i verden rundt deg. For mennesker som tror på at de ikke har noen makt i denne verden, virker dette helt omvendt. Man tror at verden bare skjer, at man er uten makt. Men jeg tror det er helt motsatt. Så er det variabelt hvor mye man er klar over i deg selv, og derfor variabelt hva man klarer å “bestille” eller bevisst fokusere på. Det er jo det som er å våkne. Man får mer og mer kontroll på hva som er i en, og da blir man en Master i å velge ut det man vil ha fokus på, og det man velger å la flyte igjennom. En som er enlightend/opplyst har belyst alle sider ved seg selv, ikke mørkelagt noe og fokusert på noe annet.

Se for deg et forhold du har. Til å begynne med blir man mer og mer forelsket eller glad i den personen for hver ting dere har felles. Setninger som:

-Oi, det har jeg også!

-Helt enig!

-Det her jeg også gjort!

-Der var jeg også!

-Det har jeg også opplevd!

Dette gjelder både venner og kjærester. Dere mener det samme, opplevd det samme, kanskje var på samme sted uten å se hverandre, kjenner de samme folka men aldri møttes før nå osv. Man leiter etter LIKHETER! Og man leiter etter LIKEHETER med seg selv som man LIKER! Det er egentlig det som gjør at du får alle de gode følelsene for den personen. Jeg veit jeg nå kanskje ødelegger fantasien om “drømmeprinsen” og “drømmedama”. For det er jo egentlig deler av deg du blir forelska i, eller deler i deg som ligger i dvale som du ikke har turt å utvikle enda. Dessuten er den kjærligheten også noe som er inne i deg som skapes fordi du nå kjenner deg en sammen med en annen. Eller du kjenner enheten i dere to. Altså Oneness, dit vi alle vil, som gjør at vi ikke kjenner det tomme, ensomme, mørket inne i oss.

dreamstime_l_17047989Så når skuffelsen over hva forhold egentlig er roer seg, kan man begynne å bruke det til sin fordel. Når forelskelse og nærhet forsvinner har fokuset på LIKHETENE stoppet, og man har begynt å fokusert på Ulikhetene istedet. Hvorfor de er annerledes enn oss.  Hvorfor de ikke er som oss, eller kanskje de plutselig viser deg en side av deg selv du slettes ikke anerkjenner og har lært i hele oppveksten man ikke kan gjøre eller si, eller oppføre seg! Du skjønner kanskje hva jeg hinter til. Jepp, alt handler om deg. Jeg sier ikke at man skal ignorere eller hoppe over det mørke relasjoner viser oss, absolutt ikke. Det er gull man kan jobbe med. Men fokuset, om man vil fortsette å være i den relasjonene, bør være å finne LIKHETENE. Da kan man faktisk fornye forelskelsen, kjenne kjærligheten på nytt og igjen få stjerner i øynene. Jeg har vært sammen med mannen min i 13 år og det hender jeg må  minne meg på likhetene vi har. Denne øvelsen er utrolig god å gjøre med jevne mellomrom. Jeg finner en ting, og synker inn i følelsen det gir når jeg kjenner hvor like vi er. Enheten mellom oss blir større og vi får det bedre. Jeg lover deg, det er som magi. Ved å forandre mitt fokus forandrer jeg hvordan relasjonen er også. Jeg ser på det som en liten vårrengjøring, eller oppussing. Det trengs av og til 🙂 Dette er en liste over noen få av våre likheter.

  • Vi har samme humor
  • Han ler av meg
  • Jeg ler av han
  • Vi mener det samme om barneoppdragelse
  • Vi mener det samme om samfunnsbilde
  • Vi er kreative
  • Vi er opptatt av utvikling
  • Vi elsker film
  • Vi elsker bøker
  • Vi tror på en verden vi ikke kan se
  • Vi mediterer
  • Vi støtter hverandre
  • Vi liker ro
  • Han lukter godt
  • Han ler av at jeg ler av meg

Når jeg tenker på bare en av disse, kjenner jeg kjærligheten for han stiger. Dette er mitt ansvar å gjøre innimellom for å bevare min kjærlighet for det vi har. Så er det også viktig å si: er det mer minus enn pluss er det en vurdering hva det er verdt å bruke tid på. Men er du i en relasjon som er god og er noe som går fremover, er dette en øvelse som kan bytte ditt fokus og gi deg mer av de gode følelsene du trakter etter.

Lykke til!

Klem Eira

Å jobbe med de undertrykte positive følelsene

Hei!

For tiden, de siste to årene, er jeg inne i en annen type shaddow work enn jeg er vant med. Jeg er vant med at når jeg forstår hvorfor jeg gjør som jeg gjør, hva grunnen er til at jeg blir trigget eller hovedkjernen/minnet for mine vonde negative følelser, så forsvinner de negative følelsene. Triggeren som var der før, er der ikke lenger. Jeg kan stå i en lik situasjon hvor jeg ble kjempelei meg f.eks, men siden jeg har tatt en prosess på det er traumen behandlet, følelser sett og anerkjent og dermed reaksjonen borte. Altså før fikk jeg mindre negative følelser etter jeg jobbet med meg selv. Men nå handler ikke det så mye om det lenger. Nå for tiden handler det om at jeg undertrykte de positive følelsene mine. SÅ når jeg gjør shaddow work nå, kommer de positive følelsene fram i meg som et resultat.

Er det ikke rart at man gjør det? Undertrykker følelser som føles godt? Men det skjer hver dag. Vi gjør det mor barn som hopper i sofaen av lykke, løper i stua, og ler og ruller på gulvet istedet for å pusse tenna. “Ro deg ned Eira.” “Hør på meg nå”, “Slutt å lek” osv. Vi blir sosialisert fra vår lette fantasiverden som barn til alvoret og alt vi må gjøre. Noen familier har vanskeligher med å akseptere noen type følelser. I noen familier er det ikke lov å gråte. I andre er det ikke lov å være lykkelig og glad! Jeg har vært veldig ukjent med “lykke” og “kjærlighet”. Jeg aner hva det er nå, men jeg ser at jeg konstant har vært fylt av andre følelser. Siden mine foreldre ble skilt da jeg var litene, ble det “vanlig” for meg å gå med en sorg og et savn etter en av mine foreldre konstant. Siden de var “Gud” for meg, likner det veldig på kjærlighetsorg. Etter mange år med skyggearbeid opplevde jeg en periode med fravær av negative følelser, men ikke så mye av de positive alikevel. Jeg har opplevd spontane lykke rus, og forelskelse, glad osv. Men det har ikke vært konstant. Det har vært følelser som har kommet pga ytre hendelser. Slik som materielle goder, positive kommentarer, nye klær, ny hårfrisyre ol. Men det er ofte noe som forsvinner etter en tid. Det er som quick fix, hvor man må ha mer etter en stund for å opprettholde de positive følelsene. Jeg snakker om den grunnleggende følelsen jeg har i kroppen, uten at det skjer noe spesielt. Det er den følelsen som nå forandres. Jeg kan gå rundt med en positiv følelse i kroppen uten noen som helst grunn. Tenk det.

dreamstime_xl_33453538

På en måte kan jeg si til alle de som er dypt ned i skyggearbeidet at det VIL bli bedre. På en annen måte var jeg så vant med å jobbe med de negative følelsene, at å jobbe med de undertrykte positive følelsene er mer skummelt. Det er fordi jeg står ovenfor det at jeg nå skal ut i verden med mitt, og det er det gøyeste jeg veit, samtidig som det er uvant.

Jeg merker at jeg observerer meg selv å ha det godt. At jeg elsker å legge mine barn, lese og synge. At jeg elsker å ha sofaen full av barn som ser en film, eller å brette klær. Jeg elsker å undervise barn, snakke og anerkjenne barn og holde kurs med voksne. Jeg elsker å skrive og leve meg inn i fortellingene som seinere skal diskuteres i klasserom rundt om i Norge. Jeg elsker livet jeg har med en mann som ser mine barn, meg og våre behov. At jeg har en mann som føler. Den lette positive følelsen er mer subtil enn de negative følelsene. Den kommer inn i solar plexus og brer seg i kroppen. Jeg merker også guider og mitt høyere jeg styrer meg i retninger en del av meg er redd for å gå. Men jeg merker jeg gjør det likevel. Og hver gang jeg gjør noe merker jeg at verden min blir større. Jeg anerkjenner den lille jenta som er redd for å ikke bli anerkjent og forstått. Jeg ser henne, men jeg gjør det likevel. Jeg kan ikke stå i veien for meg selv mere. Jeg vil være fri til å gjøre det jeg vil!

 

HIlsen Eira