Jeg klatrer oppover følelsestigen

Hei

Jeg er på vei oppover en kjente stigen.  Den kjente følelsestigen. Jeg har vært nederst, blitt syk, og nå klatrer jeg sakte og sikkert opp igjen. Det er slik jeg lever. Og jeg har levd slik i over ti år. Mer og mer bevisst er jeg hva som skjer, og hva jeg trenger. Det som er andeledes er at jeg nå forteller om hva som skjer. Jeg merker det er et system. Og det er kjent for meg, veldig kjent.

Jeg legger merke til at folk kommer med gode råd og vil hjelpe meg når jeg utrykker at jeg har det vanskelig. Det er hyggelig å kjenne at folk bryr seg. Men jeg trenger ikke å bli fikset. Jeg trenger ikke løsninger på å ikke være der jeg er nå. Jeg lever i ett med følelsene mine og følger dem, jeg vil ikek vekk fra dem. Jeg vil gjennom. Jeg vil gjennomføle det. Jeg er ok med å føle det jeg føler nå. Jeg observerer deler av meg krangle med andre deler av meg. Jeg skriver ned fra deres perspektiv. Finner den delen som krangler med den delen og finner felles platform for dem. Og så integrerer de som en del av meg. Jeg blir større, jeg blir mer av meg. Mer av sjelen min er nå inne i kroppen min og bevisst det som skjer. Neste gang er det en større del av meg som observerer meg, skriver ned og lytter.

 

De siste årene har en del av min prosess vært å dele det på disse sidene. Jeg har stor glede av det. Men jeg har også motstand. Jeg blir kvalm av min egen selvopptatthet over min egen prosess og ønske om å dele det. Noe i meg sier; Akkurat som om du vet løsningen? Hvem er det du tror du er?

Jeg hørte på denne stemmen i mange år. Den hadde rett. Ingen burde høre på meg. Den bunner ut i min innerste core belief, eller kjernetro på norsk. “Jeg er usynlig”. Men jeg vil ikke være usynlig. Jeg vil dele, jeg vil hjelpe jeg vil synes. For jeg har noe å si. Jeg tror jeg kan hjelpe. For jeg har hjulpet meg. Og jeg var en “lost case”. Og jeg har gjort det alene. Ingen har kunnet følge meg i denne prosessen, fordi den har vært min. Det har skjedd ting hele tiden som de rundt meg ikke har vært med på. De har hatt sine veier, sine ting de har vært opptatt av. Og de har lyttet til meg, og gitt meg støtte. Men jeg kan føle de ikke har forstått alt, eller kommet med store løsninger for meg. Men det er ikke slik jeg har jobbet i mitt liv. Jeg har funnet ut ting utifra hva som er rett for meg. Jeg har plukket de puslespillbiter som har passet inn i mitt puslespill. Så hvordan skal andre vite hva som passer inn i mitt puslespill? Nei, akkurat som jeg ikke kan vite hva som passer inn i ditt. Jeg kan til og med snakke om en brikke jeg fant, men du vil ikke ha den, men du finner en annen utifra det jeg snakker om. Så jeg har ikke en løsning. Jeg har mange. Og det er ingen rask løsning, eller quick fix.

Men jeg ser et mønster. En bølge om du vil. Den følger et mønster selv om den noen ganger er brattere, bredere, mykere eller stormfull, ser jeg den går fra A til B til C osv. Det er dette jeg lager et kurs om. For det er for gøy til å holde for meg selv!

Merker du jeg nå er cirka midt på stigen? Nå er det like før jeg begynner å produsere nye ting. Jeg skal bare sitte litt i det gule på følelsestingen først.

Klem Eira

Å være spirituell er ikke bare å tenke positivt

Hei!

Verden vi lever i er ekstremt kompleks og det er det også å våkne. For meg finnes det ikke en måte å gjøre ting på. Det finnes utallige kombinasjoner og info som passer deg det ene sekundet for å så virke helt på jorde det neste. Noen som oppdager denne åndelige verden går rett inn i positivt fokus fella. Det er flott å holde fokuset på det positive og ha det som ei rettesnor i livet, men ikke når det blir som å glasere en hesteruke. Da lukter det fortsatt dritt.Finner du deg selv rømme fra de vonde negative følelsene gang på gang og nærmest tving deg selv til å se positive ting, er ikke det godt for din utvikling.

 

På den andre siden, hvis du legger merke til alt som er negativt rundt deg, drukner i de negative følelsene og krig og elendighet og bare det, er du også på et spor som ikke gjør deg godt. De som sprer om seg alt de er MOT, men ikke sier et kvekk om hva der er FOR. “Mot mobbing” har fortsatt fokus på mobbing. “Mot krig” har fortsatt fokus på krig.

 

Det finnes ikke bare positivt i verden.

Det finnes ikke bare negativt i verden.

 

Verden vi lever i er et univers som ble skapt på en lov. Loven om speiling. Det du har inne i deg ser du rundt deg. Det som er inne i deg får du i retur. Det du er er også i livet ditt. Så kan man jo gå inn i “er det min skyld at det er krig”? Så det er min skyld at jeg ble forlatt, bedratt eller voldtatt? Nei, det er det ikke. Det handler ikke om skyld. Det handler ikke om at man fortjener noe. Eller straff, det handler ikke om straff heller! Du blir ikke straffet, du blir ikke frarøvet eller pint fordi du er ond eller slem.

 

Universet viser, eller du viser, deg hva som du har inne i deg. Derfor kan du lese det rundt deg for å se hva Uni har lyst å vise deg at du kan jobbe med for å få vekk. Hvis du tenker deg at Uni ikke har definert eller rangsjert følelser som noe som er på første eller andre plass kan det bli enklere. Hvis jeg opplever at noen rundt meg ikke gir meg kjærlighet, er det noe inne i meg som har oppleved noe som har gjørt at jeg tiltrekker meg det. Da er det mulig for meg å gå bakover å rense opp dette slik at jeg ikke lenger ser det rundt meg.

 

Det er derfor man bør jobbe med seg selv først. Det er litt som når man er på flyet. Ta maska på deg selv først, så de rundt deg. Vær forbildet, så hjelp de rundt deg. Rens opp din egen krig, sult for kjærlighet og ønske etter frihet før du peker finger og påtvinger folk noe de ikke vil ha. Ja, forandringen kommer, men det starter med deg.

 

Jeg er klar over det som skjer i verden. Jeg er også klar over at det faktisk er mer positivt enn negativt. Jeg er klar over at media selger mest når det skriver om negative ting. Jeg er klar over at det finnes krefter som jobber for det negativer, men jeg er også klar over at det gode er vinneren. Fokuset mitt ligger på å rense opp i min egen drit. Jeg lager fred inne i meg. På den måten veit jeg at en dag vil verden rundt meg speile meg det. Og for å få til det, kan jeg ikke rømme. Løsningen er igjennom, ikke rundt.

unspecified

One by one, starting with yourself. Innenfra, fordi det er der utenfra starter.

 

Eira