På tide å ta ego tilbake igjen!

Hei

Jeg har etter en liten tung periode fått tak i det jeg lyste opp ved å gå ned i de skyggene jeg har vært i de siste ukene. Det er alltid slik. Jeg er på topp, plukker opp noen gamle følelser, et mønster jeg ser ikke er gunstig lenger. Jeg overgir meg til fortiden. Synker ned i det, reiser i tid, ordener opp, gir meg det jeg manglet, og integrerer lille Eira som var fast i fortid. Så kommer premien. En ny innsikt. Noe som lå i skyggene, i mørket som jeg nå har lyst opp. Og denne gangen: Noe stort.

Jeg har lenge jobbet med ego, overgi meg, slippe tak. Og tilslutt merket jeg at ego forsvant i så stor grad at jeg merket at jeg manglet. Jeg kunne gå lenge uten meninger, tanker og så merket jeg at når jeg ikke har så mye ego går jeg rundt som en kanal. En kanal for alt og alle andre som vil si noe. Ånder, guider, andre menneskers følelser, høyere meg og andre bare gikk inn og ut av meg. Når jeg går i en slik tilstand blir jeg veldig ikke tilstede. Jeg klarte ikke holde fokus, huske ting, gjøre noe, være kreativ og aller viktigst; jeg mistet tro på meg, for jeg var ikke der.

Det var på tide å ta tilbake ego. Eira måtte inn igjen. Men nå, en integrert Eira. Et ego som har vokset opp og ikke er så splittet i fortidens traumer lenger.

Snapchat-47009207Ego er ikke en negativ ting. Ego er nødvendig for å leve, for å være kreativ og lage, produsere og å delta. For det er jo derfor jeg er her. For å hjelpe menneskeheten. Det er derfor alle er her. Men først og fremst må det skje inne i meg. Krigen inne i meg må avta for at det skal speiles noe annet i verden rundt meg. Og med et sunt ego betyr det å ha tydelige grenser for hva jeg tillater. Hvordan jeg ønsker å ha det, hva jeg trenger fra andre og meg selv. Å møte verden med et sunt ego betyr å være vennlig, tro det beste, men ikke være naiv, ha håp, ha retning, tro på seg selv og andre. Gå inn i meg hvis det skjer noe rundt som jeg kjenner ikke er greit og si ifra på en god måte. Tåle andre og tåle seg selv, tåle å føle og følge livets svingninger. Og å være bevisst alt sammen. For jeg er ikke her for å ikke delta. Jeg må delta for å forandre verden. Jeg må være i den. Og for å klare å være i den må jeg være trygg på den jeg er, var og hva andre er. Jeg må være klar over hva som er mitt, ditt og guider, og også være klar over at in the end, alt er meg likevel. Så jeg må forholde meg til det. Da trenger jeg meg. Mitt lille unike perspektiv må være klart, men ikke perfekt og fast. Alltid i utvikling og bevegelse og med en bevissthet i det som foregår.Først må man bryte ned ego, så integrere ego, så ta ego inn igjen. Alt går i bølger. Gjør du for  mye med det ene, slutt og gjør noe annet. Slik er det med alt. For mye av poenget, er å kunne flyte med bevegelsene – UTEN motstand mot det.

Også må jeg ha action. Og for å ha action må jeg ha ego.

Jeg dro derfor inn ego igjen i en meditasjon, og hun fylte meg med en målrettethet jeg har savnet. Dagen etter begynte jeg å lage kurs!

Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Klem Eira